DoD Racing Team

-

-

 


Claes poserer foran sin forrige sykkel.

Claes' MC-historie

Min interesse for motorsykler kan nok spores tilbake til dagene som fjortis, hvor mopeder og diverse trimming av disse var viktige ting i hverdagen. Etter hvert vokste jeg gudskjelov dette av meg, og i en alder av 19 år sto jeg med MC-lappen i handa.

Den første sesongen ble det ikke noen sykkel, men det tok ikke lang tid før jeg var en stolt eier av en hvit -86 modell Honda VFR750F. En nydelig sykkel som ga mange gode turer, ikke minst på alle turene mellom Trondheim og Moss i studietiden. Eneste tingen som egentlig var å utsette på den, var at bakdemperen var altfor myk. VFR'en hadde nok en tendens til å logre med bakparten i svinger, særlig med passasjer.

Etter å ha kjørt den hvite perlen i to sesonger, var jeg blitt helfrelst på v-motor. Masser av bunndrag, og helt grei effekt på toppen. Da jeg kom over en "herrekjørt" (jeg ville ikke ta ordet gubbekjørt i min munn) rød -92 modell Honda VFR750F i 1994, var jeg ikke sen om å handle. Sykkelen så ikke ut som om den hadde blitt vasket på to år, men etter to dagers jobb med stripping av sykkel og vasking til den store gullmedaljen så den faktisk ut som om den var ny. Sykkelen hadde bare gått 8000 km, og jeg var veldig godt fornøyd med de endringene som hadde blitt gjort på VFR'en siden 1986. Enkeltsving og bedre fjæring/demping gjorde at forskjellen mellom syklene ble som natt og dag. Et par turer på Rudskogen ble det også til med denne sykkelen, i tillegg til en ferietur nedover Europa.

Så ble man da ferdig med studiene etterhvert, og etter to sesonger med rød VFR måtte jeg bite i det sure eplet og omprioritere mine investeringer, som det så pent heter. Med andre ord, sykkelen ble solgt til fordel for leilighet og bil. Surt men sant. Det skulle vise seg at det ble omtrent to år uten sykkel, en mørk periode i mitt liv.

Så kom våren -98, og med den min renessanse når det gjaldt MC-kjøring. Jeg hadde fått med meg at Honda i 1997 hadde lansert sin Ducati-inspirerte v-twin, og det ble forelskelse ved første øyekast. På MC-messen på Sjølyst ble kontrakten underskrevet, og rett før påske ble jeg en stolt eier av en VTR1000F. Påsken gikk med til innkjøring, og sykkelen er i daglig bruk.

En mandag i august ble jeg med resten av DoDRT til Rudskogen på treningspass med Wobble MC, siden dette virket veldig interessant. Jeg har for lenge siden innsett mine begrensninger som motorsyklist, men her fant jeg endelig en mulighet til å forbedre meg selv i trygge omgivelser under kyndig veiledning. I skrivende stund er det ikke så mye igjen av sesongen, men neste år blir det å følge kursopplegget til Gunnar K & resten av instruktørene i Wobble MC!