DoD Racing Team

-

-

 

 

Anderstorp/Mantorp 17.-21.07.2000

Av: Anne Winness

Jeg var ganske forventningsfull da jeg søndag 16. juli satte kursen mot Gislaved i Sverige. 3 dager på Anderstorp og 2 dager på Mantorp lå foran meg, og jeg gledet meg som en unge! Og fy f... så gøy det var!

Men først en veldig kort oppsummering av det jeg husker mest fra de første Wobble-kveldene siden jeg ikke har skrevet noe fra det tidligere:

Mandag 17. april: Den første kvelden var på mange måter et sorgens kapittel. Og det var først og fremst på grunn av været, 5-6 grader og striregn er ikke mye å rope hurra for når man skal kjøre på bane. Etter litt teori ble det mest gåsemorkjøring for å bli kjent på banen og for å lære dette med av- og påkjøring på banen. Må innrømme at jeg var ganske skeptisk med hensyn til hvor godt det egentlig satt, men fant ut etter hvert at selv om man fikk noen småslipp så gikk det jo ganske greit. Helt til han som kjørte rett foran meg plutselig fikk slipp og gikk rett i bakken! Ooops!

Mandag 15. mai: Dette var en nydelig kveld på Rudskogen! Sol, varmt og tørt og fint, akkurat som vi liker det. Øvelsene besto først og fremst av kjeglekjøring på langsiden. Fikk ingen instrukser på forhånd, og jeg var ganske stolt siden jeg syntes jeg hadde laget så laaange og fine og runde svinger. Men det var jo helt feil! Svingene skulle være korte og kontante, og jeg satt vist altfor oppreist og med veldig strake armer. Men pushen hadde jeg da inne, det har jeg jo brukt aktivt når jeg har kjørt ellers. Etter hvert så økte vi farten litt rundt banen, og det var jo gøy.

Mandag 29. mai: Da hadde jeg dessverre ikke anledning til å delta, men det var kanskje ikke så farlig, for det regnet visst katter og kaniner der ute den kvelden også.

Mandag 19. juni: Den morsomste kvelden på Rudskogen så langt, denne gangen med fint og tørt vær. Vi fikk som oppgave å markere svingpunktet, og å velge forskjellige svingpunkt for å finne ut hva slags resultater det ga. Hastigheten økte etter hvert, og etter at Gorm hadde kjørt etter meg en runde eller to på det andre passet og han så at fothvileren (eller fotpinnen som jeg nå har lært at det heter) skrapte gjennom blant annet hele storsvingen, så fikk jeg beskjed om at jeg måtte begynne med hangout for å få bedre balanse i sykkelen og for å slippe å legge den ned så mye. Viste jo at vi skulle lære dette etter hvert, og det var med litt skrekkblandet fryd jeg gikk i gang, har jo alltid sittet med rumpa godt planta på setet. Så på de to siste passene forsøkte jeg å få rumpa godt utafor sykkelen. Og det var jo slettes ikke så vanskelig jo! J Men fyttikatta som jeg kjente det i låra etter hvert! Melkesyra kom sigende etter hvert i store mengder, så her brukte man tydeligvis muskler som ikke var i bruk så ofte. Men jeg merket jo helt klart at jeg kunne kjøre fortere med denne teknikken.

Wobbleuke i Sverige 17.-21. juli

Før jeg reiste passet jeg på å skifte dekk på sykkelen. Det ble Michelin Pilot Race, som er veldig myke dekk med et slicksfelt ytterst mot kanten av dekket. Fordelen med dekket er at når det er tørt, og man får varmet dekket skikkelig, så sitter det som limt til asfalten. Bakdelen er at det krever en relativt høy arbeidstemperatur før det sitter, og at det er helt ubrukelig på regn. Og selvfølgelig ble det mest regn denne uka. L Så akkurat det dekkvalget viste seg å være en skikkelig tabbe slik som været ble, og det reduserte nok utbyttet av denne uken noe for min del dessverre. Skulle nok valgt et noe mer mønstret gatedekk. Men det var selvfølgelig veldig deilig de få passene vi fikk tørr bane.

Søndag 16. juli - Reisen nedover

Jeg møtte Cathrine, Olav og Børge på Vinterbro, og etter å ha tanket og diskutert rute satte vi kursen sørover. Allerede ved Ås måtte vi stoppe for at Olav og Børge skulle kunne ta på seg regndressene. Og det var stort sett slik været var hele veien nedover; regn noen kilometer og så tørre veier noen kilometer.

Med melkesyra i beina på siste Wobble-kveld friskt i minne så tenkte jeg at jeg denne gangen skulle være litt mer forberedt. Uka før jeg dro hadde jeg derfor vært på spinning 4 kvelder! Phuh! Og det merket jeg nå! Fyttikatta så øm jeg var i rumpa på turen nedover!

Allerede mange kilometer før Svinesund sto trafikken helt stille, og da var det kjekt å kjøre sykkel slik at vi kunne passere køen ganske greit. Fikk forresten en kjekk liten øvelse i nødbrems da køen startet rett etter en bakketopp. Speilene ble brukt et par hektiske sekunder da vi hørte lyden av skrikende dekk bak oss. En liten Ford Ka låste hjulene og holdt på å kjørte inn i bilen rett bak oss og stoppet ca 1,6 cm bak fangeren på denne...

Resten av turen nedover gikk veldig greit på tross av mye trafikk og kø. Stoppet på Trollhättan for en matbit og tanking, og derfra kjørte vi i ett strekk ned til Gislaved. Slappet av litt på hotellet og stakk ut og spiste litt kinamat.

Mandag 17. juli - Første dagen på Anderstorp

Etter å ha tanket og sjekket lufttrykk møtte vi forventningsfulle på Anderstorp. Først var det støymåling, og det var bare på håret at jeg gikk igjennom denne gangen. Har målt 98 og 101 tidligere, men denne gangen var jeg oppe i 102. Så var det litt teori og instrukser før vi slapp ut på banen for å ta en titt, selvfølgelig med Gunnar foran på det første passet for å vise vei, sporvalg og av- og påkjøringssoner. Det småregnet og yret det meste av dagen, og med mine dekk så bare måtte jeg ta det ganske så med ro. Tror det begynte å tørke opp midt uti det 3. passet, så vi fikk halvannet pass på nogenlunde tørt føre, og da begynte det virkelig å bli gøy. Jobbet litt med beinet mitt som jeg etter tips fra Anna ble klar over hadde en tendens til å ville komme ut så fort jeg hang rumpa utenfor. Jeg skulle holde benet inntil tanken mens jeg bremset, og først la det komme ut når jeg pushet for å knekke sykkelen inn i svingen. Klønte litt med dette til å begynne med, (det er utrolig hvor fort man legger seg til uvaner som er vanskelig å plukke bort igjen), men det kom da etter hvert det også.

Tirsdag 18. juli - Andre dagen på Anderstorp

Dette ble den fineste dagen på Anderstorp rent værmessig. Det var vått og regnet litt fra morgenen av, men midt uti det andre passet så begynte det heldigvis å tørke opp, og da begynte det virkelig å bli gøy. Jobbet mer med sporvalg og gasspådrag gjennom svingene. Innimellom våre egne pass så var vi flaggvakter for racinggutta, og det var veldig lærerikt å se hvordan de tok de ulike svingene og hvor stort nedlegg man egentlig kunne ha. Men det er ikke bare å slenge sykkelen ned i samme nedbrekksvinkel og samme fart i svingene som disse gutta sånn med en gang. Man må nok hele tiden jobbe med dette skritt for skritt, og sprenge sine egne grenser gradvis.

Onsdag 19. juli - Tredje dagen på Anderstorp

Onsdagen startet tørr og fin, og vi fikk kjøre relativt fritt. Hadde Gunnar etter meg en runde eller to, og fikk noen nyttige kommentarer. Blant annet så flyttet jeg meg i to bevegelser i overgangen mellom karusellen og depotsvingen, så det jobbet jeg videre med og følte vel at dette begynte å sitte mot slutten. Men jeg fikk skryt for at jeg satt godt inne i sykkelen i svingene, og at jeg hadde forbedret meg masse på kort tid. Og det er jo bra, selv om jeg innser at jeg fortsatt har vanvittig mye å lære. I det hele tatt så trivdes jeg etter hvert veldig godt på Anderstorp. Spesielt godt likte jeg Hondasvingen der man når man fant det rette sporet kunne bygge bra med fart gjennom hele svingen og fikk et slags deilig sug akkurat der hvor man tangerte innerst i svingen. Hele partiet med Hansensvingen, Karusellen og depotsvingen var også morsomt. Uten at jeg visste det hadde Joar tatt tiden på meg en runde, og da hadde han klokket meg til 2:13. Men jeg gadd som regel aldri kjøre maks på langsiden, og gikk som regel tidlig av gassen der. I tillegg hadde vi ikke lov til å kjøre forbi annet enn på de to lengste rettstrekkene, og det var sjelden vi fikk kjørt en hel runde uten å bli heftet av annen trafikk. Så jeg kan vel bare spekulere i hva tiden ville blitt hvis jeg hadde vært klar over at jeg ble klokket og hadde kjørt maks av hva jeg klarte da. Men det er i grunnen ikke så viktig.

Utpå ettermiddagen regnet det mer og mer, og mange ga seg tidlig og reiste videre til Mantorp. Men noen var iherdige og holdt ut til siste slutt, blant annet Martin (Rasmussen). Det angret han nok på i ettertid, for på en av de siste rundene i passet sklei bakhjulet hans ut i utgangen av Søndre kurve, og både han og sykkelen gikk over ende. Sykkelen tok tak i gresset og slo rundt og fikk derfor ganske omfattende skader. Blant annet ble venstre styre knekt, bakramma slått helt skeiv, kåpa ødelagt ++. Synd!

Jeg satt på med Martin oppover til Mantorp, og det var jeg ikke lei meg for, for det var et helt for jævlig regnvær vi kjørte gjennom på vei oppover.

Torsdag 20. juli - Første dagen på Mantorp Park

Dette ble en begredelig dag for min del. Det regnet jevnt og trutt det meste av dagen så jeg hadde ikke noe særlig lyst til å kjøre utpå med de glatte dekkene mine. Det er liksom ikke så morsomt å pingle seg gjennom svingene mens de andre raser forbi. Martin hadde ikke fått tak i nytt styre til sykkelen sin, så jeg tilbød ham å låne mitt når han skulle kjøre. Tidlig på ettermiddagen tørket det opp midt i det ene skiltpasset, men da hadde vi allerede satt på styret på Martin sin sykkel, så jeg tenkte jeg skulle vente til han hadde kjørt. Men så kjørte Martin ut igjen, wobblet seg ut i svingen etter langstrekket. Heldigvis var styret like helt, men akkurat da skiltpasset skulle kjøre utpå så begynte det faktisk å styrtregne igjen! Så det ble absolutt ingen kjøring på meg denne dagen. Pokker at jeg absolutt skulle sette på de dekkene!

Fredag 21. juli - Andre dagen på Mantorp Park

Denne dagen startet som de fleste av de andre; Regn og masse regn! Flere ga faktisk opp og reiste hjem. Men det lønner seg tydeligvis å være utholdende og evig optimist, for godt utpå dagen så sluttet det faktisk å regne og begynte å tørke opp! J Endelig skulle også jeg få prøve banen!!! Og banen var morsom den! Et par fine svinger der man kunne bygge masse fart, og en litt morsom sving med dobbeltangering. Men svingen i enden av langstrekket hvor siste delen var over en bakketopp i nedoverbakke kom fryktelig fort på. Og et par av svingene var fryktelig trange synes jeg. Jeg fikk et pass til, men det ble bare på ca 15 minutter siden Martin hadde fått tekniske problemer og måtte hentes utpå banen. Men jeg rakk å bli klokket til en tid på 1.44.8 tror jeg det var, og det syntes jeg ikke var så aller verst tatt i betraktning hvor kort tid jeg hadde fått på banen (ca 45 minutter), og hvor totalt grønn jeg er på dette generelt sett.

Konklusjon fra turen: Masse artige og hyggelige mennesker, et godt miljø og et bra kurs, jeg har lært masse på kort tid, blitt en mye bedre motorsyklist og det er utrolig, vanvittig gøy! Men jeg er ganske ydmyk, og innser at jeg er forferdelig grønn på dette med banekjøring enda og at jeg har masse mer å lære. Men jeg skjønner også at jeg har masse mer å gå på, og jeg merket at konkurranseinstinktet mitt begynte å komme frem utpå banen.

Siden det er så sinnsykt gøy har jeg så vidt begynt å leke med tanken på å begynne å trene aktivt og prøve meg i jentecupen til neste år. Men jeg kjører nok et par Wobble kvelder til før jeg bestemmer meg helt, koster jo litt penger også dette her...