DoD Racing Team

-

-

 

 

Anderstorp 28.-29.04.01

1. SM runde

Av: Chris Calvert

Endelig nærmet det seg helgen for årets første løp. Her i norge begynner man sent med løp, så jeg hadde meldt meg på 1. SM runde på Anderstorp for å få litt løpstrening før NM-starten. Oprinnelig skulle det være to dager treningsleir i helgen, med SM på mandag og tirsdag (1. mai). Desverre hadde noen politikere funnet det for godt å sette en stopper for dette, og treningsleiren måtte avlyses slik at SM-runden kunne avvikles på lørdag og søndag. Det er tydeligvis ikke bare i Norge at motorsport er noe forferdelig som må motarbeides på alle måter. For å "bøte på" at det ikke ble noen treningsleir hadde jeg meldt meg på både 250 production (eller "Sport production" som svenskene kaller det) og 250 Racer, tanken var å få dobbelt så mye kjøring når jeg først skulle reise til Anderstorp.

For å slippe å sitte alene i depoet hele helgen hadde jeg avtalt å reise nedover sammen med Anita Traasdahl og Chris Sæther. Anita skulle kjøre i 125 Racer, og Chris skulle være med som mekaniker og teamsjef. Vi møttes på Langhus i 15:00 tiden og kjørte først innom Gøteborg for å hente to nye Aprilia 125cc til rekrutteringsprosjektet som Anita er involvert i. Så kjørte vi videre og kom frem til Anderstorp rundt 23:00. Vi fant oss en plass i Depoet, og jeg begynte å pakke ut utstyret for å være klar til neste dag. Da jeg dro hjemmefra tenkte jeg "nå har jeg sikkert glemt noe", og det hadde jeg selvfølgelig. Skinndressen, av alle ting! Dette var selvsagt krise, men løsningen var ikke langt unna, Chris S. hadde sin skinndress hengende i campingvognen. Puh.......

Neste dag var det nokså kjølig på morgenen, og selv om det var opphold var det noe fuktighet på banen fra regn som hadde kommet om natten. Dette var iferd med å tørke opp, men ikke nok til at det var fullt grep på banen. Dette fant jeg ut på tredje runde i kvalifiseringen, bakdekket slapp i høyresvingen etter langstrekket, tok tak igjen da jeg var på tvers, og jeg highsidet ut av banen. Umiddelbart virket det som om det hadde gått veldig bra, sykkelen så hel ut, jeg hadde bare litt vondt i tommelen, og skinndressen til Chris S. hadde klart seg bra den også. Da jeg skulle kjøre inn etter at kvalifiseringen var ferdig så jeg at girsjalteren var knukket. OK, ikke noe problem, jeg hadde minst to i reserve. Jeg ble fraktet inn med sykkelen på tilhenger. Da jeg kom inn i depoet så jeg at sykkelen lakk olje. Det var verre. Oljelekkasjen ble sporet til der hvor girakslingen gikk inn i motoren, det viste seg at hele akslingen var slått skjev og dermed kom zimmerringen i press og olje kom ut. Jeg regnet med at dette medførte splitting av motoren for å bytte akslingen, så rett etter at jeg hadde vært på legekontroll gikk jeg bort i sekretariatet og trakk meg fra 250 Racer - siden de ikke hadde kjørt kvalifisering for den klassen ennå fikk jeg ihvertfall igjen de pengene. Tilbake i depoet viste jeg skaden til Chris S., og han fortalte at akslingen kunne byttes med motoren i sykkelen, ved å ta av deskelet på den andre siden og plukke ut clutch'en. Ny giraksling hadde jeg selvfølgelig ikke, men det er mange hyggelige mennesker i roadracing, så jeg fikk låne reserveakslingen til en svenske. Han ville helst ikke bli kjent som "reservedelsleverandør", så jeg nevner ikke navnet hans.... To timer senere var den nye akslingen på plass, og jeg hadde ennå en halvtime på meg til neste kvalifisering i Sport production. Nok en gang: Puh........

I den neste kvalifiseringen satt kræsjen i hodet mitt. Dette kombinert med at jeg hadde begynt å få vondt i ankelen (jeg tror at sykkelen landet på den da jeg gikk på trynet) gjorde at jeg hadde problemer med å få opp farten. Min beste rundetid ble satt i siste runde, 1:57:9, og 33. startspor av 44 startende. Ikke noe å rope hurra for, men jeg var ihvertfall med. Dagen ble avsluttet på en pizzeria med Anita, Chris S., Tage Solberg og faren hans. Ankelen min var nå halvannen gang normal størrelse, og jeg tok to paracet mot smerten før jeg la meg.

Søndag morgen var banen tørr og fin, men ankelen var langt fra bedre. Jeg haltet rundt som om jeg gikk med protese og var veldig usikker på hvordan det ville bli å kjøre. Jeg var nå veldig takknemlig for at jeg ikke skulle stille opp i to klasser som jeg opprinnelig hadde tenkt. Først skulle vi ha 20 minutter warm-up og for meg skulle dette hovedsaklig være en test for å se hvordan det var å kjøre med ankelen min. Det gikk i og for seg ganske greit, det var kun i den lange 180-graders venstresvingen at jeg var noe særlig plaget av den. Løp skulle det bli ihvertfall. Frem til løpsstart kl. 12:20 hinket jeg mest mulig rundt i depoet, da ankelen var mere plagsom om jeg holdt den i ro enn hvis jeg beveget på den.

Så var det tid for løp. Jeg hadde ingen store forhåpninger, og fant ut at jeg skulle ta dette som ren trening. Målet var å komme ned på minst 1:55-rundetider, og til helsike med plasseringer. Jeg stilte meg opp på mitt 33. startspor, og vi kjørte warm-up lap. Lørdag etermiddag hadde vi hatt førermøte, og vi hadde blitt gjort oppmerksom på at starten skulle følge de internasjonale prosedyrene, dvs at rødt lys skulle tennes rett før start, og når lysene slukket skulle vi kjøre. Så jeg stod der og ventet på de røde lysene idet noen viftet med ett rødt flagg, og halve feltet kjørte avgårde. Det var visst flere enn meg som ble litt overrasket, lysene virket ikke..... Vel, vi andre kom oss også avgårde ett par sekunder senere, og årets første løp var igang. Grunnet fadesen i starten fikk jeg ikke utnyttet det at jeg vanligvis har veldig bra starter, og lå vel omtrent på samme plassering i feltet som etter kvalifiseringen. Jeg fikk ikke farten opp på den første runden, da jeg ennå ikke hadde full tiltro til grepet i dekkene. Ett par stykker kjørte forbi meg, og så begynte det å regne. Først bare litt, men etterhvert kraftigere. Jeg slo godt av på farten, jeg ville definitivt ikke gå på trynet to ganger på en helg, og dessuten var det ingen grunn til å satse hardt siden jeg ikke hadde noen store planer om å bli svensk mester i år. Som vanlig med 250-løp i regn uten regndekk ble den store spenningen ikke hvor fort folk kjørte, men hvor mange som ville gå på trynet. Jeg passerte etterhvert 12 stykker som lå og sprellet der jeg kjørte rundt uten noe særlig nedbrekk i svingene.....

Ved målgang var jeg tredje sist, men grunnet alle trynene hade jeg avansert fra 33. til 30. plass. Igjen - ikke noe å rope hurra for, men jeg var faktisk glad for at jeg ikke kom sist til mål, med våt bane, ett ferskt tryn i bakhodet og vond ankel.

Til slutt må det også nevnes at Anita kom på 6. plass i sitt løp, som gikk i øsende regnvær. Godt gjort av Anita i ett startfelt fullt av sterke svenske kjørere!