DoD Racing Team

-

-

 

Kjell Arild jager en ukjent konkurrent

Kjell Arild jager en ukjent konkurrent

Foto: Tor Edvardsen

Karlskoga 24.-25.07.99

Av: Kjell Arild Sandvik

Første kvalifisering på lørdag gikk rimelig greit, med tanke på at jeg ikke kjente banen noe særlig og aldri klarer å klemme til så tidlig på dagen. Dessuten havnet jeg i klynger av sykler det meste av tiden, og burde ha kjørt i depot noen sekunder for å få en ledig luke fremover, i stedet for å race meg forbi. Det er tross alt nok med én rask runde, men konkurranseinnstinktet fikk meg til å glemme den enkle detalj. Jaja... Var 3 hundredeler og én plass fra A-finalen, og lå an til pole position i B-finalen. Ingen drømmesituasjon med 31 urutinerte gærninger på hjul inn i første sving! A-finalen var forøvrig inne om jeg hadde kjørt i det andre heatet, da det gikk litt saktere der. Men plassering i heatet teller, og ikke tiden....

Før andre kvalifisering la jeg om til nye dekk, Michelins nye Pilot Race Soft. I praksis myke slicks med litt mønster på midten, glatte på sidene. A-finalen var selvsagt målet.

Tabbe nummer 1 var at jeg grunnet mange advarsler om hvor glatte disse dekkene er som nye lot de få 5-6 rolige runder før jeg økte tempoet. Da satt det som pokker, og det begynte å gå bra fort, nesten sekundet raskere enn første kvalifisering, men med like mye mer inne. Problemet var at jeg stadig tok igjen langsommere førere, og ble hindret. Jeg kjørte derfor i depot for å få en luke, så jeg kunne klemme til uhindret på de siste rundene. Stor var derfor overraskelsen da jeg kom i depot og oppdaget at kvalifiseringen ble flagget av! Jeg hadde brukt opp tiden på innkjøringen, og var usikker på om jeg hadde fått så mye som én fri runde.

Det hadde jeg ikke, så selv om rundetidene gikk kraftig nedover hele tiden ble resultatet 10. startspor i B-finalen (32 i feltet), med 4-5 langsommere førere foran meg fra det andre heatet. Bare 4 tideler unna A-finalen. Bummer! Burde ha brukt mindre tid på innkjøring av nye dekk. Burde selvsagt i utgangspunktet hatt nye dekk før første kvalifisering, men man lærer av sine feil.

"Min" finale var dagens siste, og etter en solstrålende dag kom skyene trekkende mot slutten. I finalen før min begynte det å regne kraftig, men det ga seg da det var 3-4 runder igjen. Jeg hadde ikke forberedt regndekk, så det var ikke tid til å vurdere å legge på det. Alternativene var å bryte eller å kjøre på såpestykker, egentlig lett valg. Så godt som alle la om til regndekk. Men etter en varm dag begynte det å tørke langsomt opp her og der, og da speaker annonserte en ekstra sightseeing-runde grunnet forholdene bestemte jeg meg for å prøve allikevel. Det kunne snu seg til min fordel om det rakk å tørke litt!

Ved utslipp så jeg bare 2 andre som ikke hadde regndekk, og banen var definitivt våt. Men i løpet av sightseeingen og prøvestarten begynte det å bli antydning til tørre flekker i idealsporet. Det gikk bare for sent! Da starten gikk var det fremdeles stort sett vått. Fikk en god start, rykket et par-tre plasser opp, men måtte ta det piano på det våte underlaget. Lå etter noen runder nede på 19. plass*, da de med regndekk kan kjøre mye fortere. Men det begynte faktisk å bli temmelig tørt i idealsporet, noe som er en klar ulempe med regndekk, de er for myke. Jeg bestemte meg for å kline til, og kjørte meg raskt oppover ettersom det ble litt tørrere. Utenfor sporet var det vått, så noen centimeter bom på det kunne gått ille.

Etter et par-tre runder var jeg oppe på 7. plass*, og speaker annonserte "Men vad är nu detta, här kommer norrbaggen Kjell Sandvik från nittondeplats och kämpar sig raskt uppåt, och har nu loppets hittills snabbaste tid, här blir det dramatik!"* (ble jeg fortalt etterpå). Jeg hadde teten innen rekkevidde, og klart høyere fart enn dem, der de enten måtte kjøre utenom det nesten tørre idealsporet, eller sladde på regndekkene sine. Det var 4 runder igjen, og jeg var sikker på å klare det! Så begynte det å regne igjen....

Vel, kort fortalt ble det erkeufyselig bråglatt, jeg breisladdet og mistet grepet i alle svinger, to-tre stykker oppdaget det for sent og gikk på snørra, og jeg måtte roe ned og ta det piano, helt sjanseløs. Endte på 11. plass, men fikk beholde løpets beste rundetid som plaster på såret. (blandt de som fullførte, en med bedre tid gikk på snørra)

*Uten ansvar for om plasseringene og uttalelsene er korrekte, det er hva jeg har blitt fortalt, og det hersker visst uenighet om fakta.