DoD Racing Team

-

-

 

 

Rudskogen 08.05.00

Av: Martin Rasmussen

Er med på B-wobble, ettersom Ez ligger hjemme med arm-brudd, og jeg har fått overta for ham. Etter en skikkelig jævlig onsdagstrening på Rudskogen 26. april, og et debutantkurs på Våler, som gikk heller dårlig hadde jeg jobbet endel mentalt med å bestemme meg for at nå skal jeg ikke stresse med å kjøre fort, men derimot gå inn for å kjøre sakte, og se hvordan jeg får banen til å stemme i lavere tempo. Tanken min var at jeg da får mye bedre tid til å gjøre ting riktig.

Ruller utover til Rudskogen sammen med Chris, og får syklene ned av hengeren. Jeg vet at bremseklossene mine er slitte, og at de bør byttes, så 10. min før jeg skal utpå, så begynner jeg å skru. Da oppdager jeg at jeg har for mye bremsevæske på reservoiret, og det ender med at jeg kjører ut på banen for et kraftig amputert pass, med 3 nye og en gammel bremsekloss, og i gatedressen min fordi den er mye raskere å ta på. Kjører skikkelig lunketempo, og tar det skikkelig pent, men klarer å sette kneet i asfalten i storsvingen slik at den høyre "posørpucken" ser litt racing ut,

Kommer meg i depot, og får tappa av tilstrekkelig med bremseveske til at jeg får på plass den siste klossen. OK, nå er jeg klar, og i neste pass, så tar jeg alt kjemperolig, og konsentrerer meg fullt og helt om å treffe rett på sporet, uansett tempo. Ligger også pent på slettene slik at ingen skal trenge å flise forbi i svingene, da jeg selv er en smule irritert over alle som gasser som faen på sletta, for så å pingle seg gjennom svingen. (kan kanskje kalle GSXR-syndromet:-). Jeg føler at sporvalgene mine ikke er helt jævlige, men det er litt krøkkete å få flyt, selv om jeg føler at det går greiere å posisjonere kroppen "riktig" foran svingene. Antar at jeg kjører på rundt 1.20 runder, men det er helt greit, selv om Morten kjører forbi meg 3-4 ganger i løpet av passet.

Når jeg kommer er jeg skikkelig varm, det er tross alt en skikkelig varm kveld på Rudskogen, og jeg konser på å få i meg veske, mens vi juger og skryter i depot. Blir litt mobbet for å kjøre så sakte, men det får jeg da tåle. Jeg er jo for svarte f... nordlending, og attpåtil "tøff i trynet." [Så sant som det er sagt. -Red.]

I neste pass øker jeg hastigheten litt, mens jeg fremdeles konser på sporvalg. Nå kjører jeg forbi et par av damene, og de langsomste av Racing-gutta, men jeg blir fremdeles forikjørt så det holder av Morten, Kjetil, Chris etc... Merker at høyresvingene går litt bedre, og jeg er såvidt nedi med kneet i Venstre i Essen. Dette har jeg venta litt på etter tryninga her for snart to uker siden. Det føles helt greit, men sporvalget mitt er ikke bra nok når jeg igjen øker farten.

Etter dette passet er følelsen i kroppen relativt bra, og jeg får igjen i meg litt drikke. Det er jævlig viktig... tror jeg.

Før siste passet kommer Morten med stoppeklokka i hånda og gliser. Jeg har tidligere bedt han om ikke å ta rundetider, men nå vil jeg gjerne ha litt tilbakemelding, så vi avtaler at han skal ta et par rundetider mot slutten av passet. Nå prøver jeg å øke hastigheten i de samme sporene som jeg hadde sist, og det sitter adskillig bedre. Chris kjører ut rett før meg, og jeg mister han etter en 4-5 runder, men han klarer i det minste ikke å varve meg, og man skal ta med seg de gleder man kan få.

Jeg kjenner nå at ting sitter bedre, om enn langt fra perfekt, og jeg har fremdeles mye å gå på, men jeg kjører med mye bedre margin enn jeg gjorde forrige onsdagstrening, og blir tross alt klokket til ~1.10.5, noe som vel er et sekund bedre enn på forrige onsdagstrening.

Jeg har fremdeles mye å rette på, og jeg må jobbe med min mentale instilling. Jeg merker at jeg drifter ut i storsvingen, når jeg ligger med konstant kneskrap, og av og til subber fotpinnen nedi. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal løse dette, men jeg vet at jeg har større nedleggsvinkel hvis jeg må (og det må jeg), men jeg er for ustabil med kombinasjonen av gass og styreinput til at jeg tør å ta ut denne marginen. Enden av langstrekke er ikke så ille nå, men ingangen i Essen sitter skikkelig dårlig. Jeg vet vel at jeg bør ofre venstresvingen til fordel for de to høyresvingen, men jeg ender vel opp med å ofre de to første svingene i steden. I slakteren har jeg alt for trangt spor, og skraper alt jeg har å skrape midt i svingen, og ingenting i resten av svingen. Opp høyfarten er jeg alt for pinglete, men jeg tror at sporvalget her begynner å bli bedre. Jeg kommer i alle fall passelig bra ut før venstren, og sitter riktig når jeg kommer opp mot depostsvingen. Depotsvingen og ingangen til storsvingen sitter kjempedårlig, og her aner jeg ikke hva jeg egentlig skal gjøre for å få opp tempoet, men jeg må i alle fall trene.

Fremover tror jeg at jeg vil prøve å få kompisene mine til å hjelpe meg å dra på banen, kanskje ligge litt bak meg for å kommentere sporvalg, inngangshastighet etc. Og jeg tror jeg vil skrive jevnlige rapporter til DoDRT sidene, da det faktisk føles godt å få bearbeidet intrykkene fra banen litt systematisk foran tastaturet.

I alle fall, så hadde jeg en fin dag på Rudskogen, og jeg må bare akseptere at det kommer til å ta litt tid før jeg kjøre skikkelig fort, og heller satse på å kvale inn til B-finale på første løpet slik at jeg i det minste får litt løpstrening.