DoD Racing Team

-

-

  


Ikke for pyser: Morten holder teten i finalen og kaster seg inn i svingene i over 150 km/t på Rudskogen. Matematikeren kjører med kalkulert risiko i svingene.

Svett smil
Svett smil: Finalen i 250 Produktion er over og Morten tar av seg den svette kjøredressen i depotet. Siden road-racing ikke er en spesielt billig sport brukes varebilen som både sykkeltransport, soverom og garderobe.

 

Dette er roadracing:

• Begynte som konkurransekjøring på vei, men foregår i dag stort sett på bane.

• Det finnes tre baner i Norge, i Rakkestad, Våler og Mo i Rana. Sykler som bare kjøres på bane betraktes som sportsutstyr og blir ikke skattlagt som motor-kjøretøy.

• For å kjøre må man ta debutantkurs i regi av Norsk Motorsykkel-forbund og få lisens.

• Rundt 250 hadde lisens i fjor, tallet øker trolig i år. De aktive er delt inn i A- og B-førere.

• Rundt 185 fører deltar i NM, hvorav 10-12 utgjør Norgeseliten. Nytt av året er en egen jentecup.

• Skal man satse på sporten kommer utgiftene fort opp i 200.000 i året, hobby-kjøring gjerne en firdel.

Kilde: Norges Motor-sykkelforbund

Doktor Morten kalkulerer risikoen på roadracing-banen:

Kvadratroten av fire hjul i svingen

    - Hva betyr egentlig Denizens of Doom, spør jeg.

    Morten setter øynene i meg og svarer alvorlig.

    - Jeg kunne si det til deg, men da ville jeg være
    - nødt til å drepe deg.


Tekst og foto: Trygve Mellvang

Onsdag. Jeg møter Morten over en Frederikke-middag på Blindern i Oslo. Morten er 26 år og har akkurat levert sin doktorgradsavhandling i marin hydrodynamikk, såkalt anvendt matematikk, på Universitetet i Oslo. Til høsten skal han forsvare oppgaven om bølgekraftens virkning på plattformer og skip før han går inn i et doktorvikariat på instituttet. Men det er ikke derfor jeg har kommet for å snakke med ham.

  Vi snakker om store motorsykler. Og om den kommende helgas NM-runde i roadracing, motorsyklenes Formel 1.

  Morten har kjørt motorsykkel siden han var 16. Da han begynte på Universitetet i 1992 kom han i kontakt med MC-klubben Denizens of Doom ("Innvånerne av dommedag"), en løs samling av informatikk-studenter og andre datainteresserte motorsykkelførere over hele verden. Klubben, hvis eneste regel er at den ikke har noen regler, ble startet på nett-nyhetsgruppa rec.motorcycles av en gjeng nordamerikanske data-nerder med en noe spesiell form for humor. Nå har DoD tusenvis av likesinnede medlemmer over hele verden. Navnet ble opprinnelig laget som en vits og da noen en dag spurte om hva Denizens of Doom egentlig betydde, kom svaret som har blitt stående som et begrep siden.

  - That's classified, we could tell you, but then we'd have to kill you.

  Det er derfor Morten truer med å måtte drepe meg. Jeg nøyer meg med å smile usikkert.

  For to år siden dro Morten igang Denizens of Doom Racing Team sammen med tre kompiser han var blitt kjent med via den norske nyhetsgruppe-varianten no.alt.motorsykler. Etter flere år med veisykkel ville Morten ta sin lidenskap for motorsykkelkjøring et skritt videre, begynne på ferdighetskurs og prøve seg sammen med de store gutta på banen. En del av opplegget var etableringen av en webside hvor treningsdagbøker og bilder blir lagt ut.

  Da jeg treffer Morten teller DoDRT 21 data- og motorsykkelfrelste medlemmer og seks av dem skal sesongdebutere om tre dager. Løpet er mest for gøy, men Morten røper likevel visse ambisjoner.

  - Det er vel jeg som har den største muligheten til en god plassering. Jeg kjørte ett norgescup-løp i fjor og kom på sjuende, men da regnet det. Jeg er fortsatt fersk og ikke god på regn. Skal du kjøre fort når det regner hjelper det å ha erfaring - eller å være sinnssyk, sier Morten tørt.

  For en utenforstående kan det uansett føre virke sinnssykt å presse motorsykkelen opp i 210 km/t på ei slette før du bremser deg inn i en krevende S-sving. Eller å legge sykkelen flatt i en kurve med kneet subbende i asfalten og konkurrenter susende rundt ørene. Men vanlig logikk gjelder ikke når hestekreftene tar overhånd, selv ikke for en matematisk anlagt akademiker.

  - Det er store krefter i sving og du får en følelse av kontroll, kontroll med maskinen i pakt med kroppen. Men det er først når du tryner at du virkelig merker kreftene. Ikke så mye når du velter i en sving og bare sklir, det er som å falle på ski. Men havner du ut av banen, styret begynner å slå og det rister - da får du to-tre sekunder med adrenalin pumpende i kroppen mens du undrende tenker på hva som skjer. Skikkelig redd blir du først etterpå, sier Morten.

Lørdag. Regnet øser ned over Rudskogen Motorsenter i Rakkestad, indre Østfold. I depoet vagger førerne rundt i pukkelryggede kjøredresser mens paraplyene blafrer i vindkastene. 185 førere er påmeldt i Rudskogen Racing Festival, det er ny rekord. De fleste søker tilflukt i medbrakte biler og telt mellom slagene eller varmer seg på kaffe i den lille kafeteriaen. Det er kaldt, vått og ufyselig, men Morten har hatt en bra lørdag hittil. Tidligere på dagen ble første kvalifiseringsrunde kjørt i hans klasse, 250 Production, og Morten klinte til med beste rundetid på sin Aprilia RS250. 1:08,5 på den 1910 meter lange svingete banen. Etter en taktisk genistrek med full spiker de første rundene før regnet kom, ligger han nå an til å få beste startposisjon i finalen. Den andre kvalifiseringsrunden ble kjørt i regnværet uten at noen var i nærheten av tida hans. Det eneste problemet er at det fortsatt regner og finalen nærmer seg.

  - Hvis det regner har jeg ingen mulighet til å vinne. Da er det Chris som tar seieren hvis han klarer å komme til mål. Alle har noen talenter i livet og Chris' ser ut til å være å kjøre fort i regnvær, sier Morten nøkternt.

Chris Calvert er den andre av datafolket i DoDRT som kjører 250 Production. Dette er hans første løp noensinne og det har gått over all forventning. Tredje beste kvalifiseringstid og nestbest på regnføre. Chris er ettermiddagens konge i DoDRT-leiren.

  - Nestbest på regnføre! Hørte dere det, eller? Nå er målet pallen!

  De andre i teamet har kjørt kvalifisering i 600 kubikk for B-førere, Super B - også kjent som Stor Desperado, og det har gått hardt for seg på det våte underlaget. To stykker har sklidd av banen, de to andre har dårlige tider. Chris har grunn til å hovere.

  Men like etter er gleden snudd til usikkerhet og Chris må nedjustere forventningene med et stille "faen". Strømmen går i Rakkestad og tidtakingssystemet på Rudskogen ligger nede. Kvalifiseringen i de andre klassene blir utsatt og tidsskjemaet ryker. På grunn av støyregler kan det ikke kjøres på Rudskogen etter klokka 18.00. 250-finalen blir utsatt til søndag. Det passer Morten perfekt, det er meldt bedre vær i morgen. De første ølboksene sprettes.

  For gutta og jentene i DoDRT er roadracing en sosial greie. Men i øsende regnvær og isende vind uten strøm blir det en kald opplevelse å grille på lørdagskvelden.

  - Sinnssykt. Skjønner ikke hvorfor jeg driver med dette når jeg kunne ha sittet hjemme i badstua med en kald pils, sier en frossen Morten, før han kommer på hvorfor.

  - Det er for å ha noe å snakke om når vi treffes for å ta en pils ellers, smiler han.

Søndag. Kvelden ble lang for Morten, som ble invitert inn på sterke drikkevarer og varme i en konkurrents bobil. Først klokka halv fire ble soveposen i varebilen inntatt. Noen timer seinere er det på'n igjen.

  Søndagsmorgenen har ikke helt bestemt seg for om regn eller opphold skal være dagens melodi, men da kjøreforbudet i kirketiden er over klokka 13.00 titter endelig sola fram. Finalene kan begynne og stemningen i depoet er hektisk. De siste dekkbytter og justeringer gjøres, nervene finpusses. Chris har bestemt seg for å la gårsdagens skuffende utsettelse ligge og satse hundre prosent i finalen. Morten vet han har sin store sjanse på det tørre føret.

  I Europa og Japan er roadracing en stor sport, i Norge fortsatt for spesielt interesserte. Men NM-finalene i de prestisjetunge klassene Superbike, Powerbike og Supersport 600, samt tilløpet til sol, har tiltrukket seg noen hundre tilskuere. Til og med NRK er på plass for å få med seg finalen i den nystartede Jeco Jentecup, en av verdens første kvinneturneringer i roadracing.

  Først når alle disse løpene er over er det tid for Norgescupen med Morten og Chris. Resten av temaet har inntatt tilskuerplass på banens høyeste punkt og følger spent med på starten.

  Det kribler litt ekstra i Thomas Lundquist, som egentlig skulle ha kjørt i dag. Nå står dataprogrammereren isteden med to bolter i en venstrearm pakket inn i gips og kikker lengselsfullt ned på banen. Det var på trening i Sverige i påsken ulykken skjedde, etter Thomas' tredje dag på bane noensinne. I en slak kurve ble han tatt på senga av en annen fører som kjørte forbi. Forskrekket rettet Thomas sykkelen opp, rakk såvidt å banne før han skar ut av banen i 150 km/t. Fullstendig uten kontroll ble han kastet av sykkelen og ble liggende 8-9 meter unna etter en serie voldsomme kolbøtter. To ømme fingre og en knekt arm. Thomas gliser. Enda godt det skjedde på bane. Hadde det ikke vært for de to boltene hadde han kjørt Stor Desperado i helga.

Grønt lys. Det er nå det gjelder. Førstemann i mål etter 20 runder. Et gisp går igjennom DoDRT-teamet. Noe er galt med Morten! I brøkdelen av et sekund blir han stående på startstreken og konkurrentene fosser forbi. Isteden er det Chris som drar opp på bakhjulet og leder inn i den første kurven. Men Chris' ledelse vare bare i tre svinger til. Morten har innledet en imponerende opphenting og kaster seg inn i svingene. Etter tre runder er Morten tilbake i teten og drar i fra, Chris er nede på åttende. Morten kjører imponerende og stemningen stiger blant lagkameratene på haugen.

  - Jævlig bra, Morten!

  Først på slutten av løpet blir det kamp om teten. Nummer 3, Petter Andresen, en A-fører, er et øyeblikk forbi, men Morten kniver seg foran igjen. Et nytt gisp går igjennom tilskuerne. I en tvekamp på siste runden presses Chris ut i sanden etter langstrekket. Han unngår velt og klarer å komme seg videre, men taper verdifull tid. Det er tett på slutten, men det går veien for Morten. Han klokkes inn to sekunder foran Andresen, men jubler ikke, til tross for stor stemning på tribunen. Noe er galt.

  - Jeg tror jeg får et tjuvstarttillegg, sier Morten idet han vrenger av seg kjøredressen, tydelig nervøs. Grunnen til den dårlige starten var at han hadde vært for tidlig med gassen og stoppet idet det grønne lyset kom på.

  Førerne samles foran resultattavla. Morten biter en negl. Det tar tid med lista, praten går. Morten er pessimistisk og gratulerer Andresen med seieren og, ganske riktig, det er Petter Andresen som vinner. Morten får 20 sekunder i tillegg og havner på 6. plass, rett foran Chris Calvert.

  - Løpet gikk bra, men dette er litt surt. Får si det er min første moralske seier, sukker Morten og rusler tilbake til varebilen.

  Mens premieutdelingen foregår, pakker DoDRT sammen utstyret, ruller syklene inn i biler på henger og oppsummerer helga. Det siste erfaringene utveksles og konklusjonen trekkes.

  - Teoretisk sett ville vi ha vært oppi der alle sammen!

Og i morgen, etter noen runder på lesesalen, er det trening.