DoD Racing Team

-

-

 

 

 Rudskogen 07-08.07.01

Av:Joar Jensen

Første løp på "hjemmebane". Løpet på Våler gikk ikke særlig bra siden det begynte å regne og jeg brøt B-finalen i Super-B etter 4 runder. Nå var det meldt bra vær hele helga og jeg skulle prøve å gjøre en litt bedre innsats. På kretsmesterskapet på onsdag satt jeg ny pers med 1.04.5, så ut fra tidene for å komme til A-finale på Rudskogen i fjor hadde jeg som målsetning å komme meg med i A-finalen selv om jeg antok at det kunne bli hardt.

Kom ned torsdag kveld, og Thomas og Kjetil var allerede på plass og hadde satt opp telt og holdt av plass. Suverent! Vi fikk opp et telt til og omorganiserte bittelitt, og dermed hadde vi en glimrende depotplass. Fredag skulle det være trening, tre pass. Ut fra tida fra onsdag tenkte jeg at hvis jeg klarte å kjøre på lave 1.05-runder uten å krampekjøre skulle jeg være fornøyd. Jeg har nå endelig fått meg lap-timer så jeg kan se rundetidene mens jeg kjører. Det er ekstra inspirerende, for da ser jeg at følelsen stemmer med tida. Klokka inn 1.04.4 på andre (eller var det tredje?) passet, så jeg syns det var veldig lovende. Ny pers uten at jeg syns det var for mye på grensa. Godt fornøyd med dagen måtte jeg begynne å tenke på planen for lørdag. Jeg hadde igjen ett sett dekk som jeg skulle bruke i løpet. Spørsmålet var om jeg skulle sette dem på til første tidskvalifisering på lørdag, eller om jeg skulle ta det med slitte dekk, og bytte til andre tidskval. Jeg endte opp med å sette dem på til første kval, fordi det andre varer kortere tid, og det kan skje mye som gjør at det ville være dumt å satse alt på andre kval.

Lørdag kom med like fint og vaaaaarmt vær. Jeg kjørte først 3-4 runder for å gå til de nye dekka før jeg begynte å gasse på litt. Det fløyt veldig bra, og jeg kom meg ganske greit ned på 1.04.tallet. Det var nå det var kjekt med laptimer, for når man ser tiden krype nedover blir man litt ekstra inspirert. Mot slutten fikk jeg en runde på 1.04.1, og selv om jeg nå begynte å bli litt sliten tenkte jeg at det burde da gå an å komme seg ned på 1.03. Neste runde ble det 1.03.9 og jeg kjørte superfornøyd inn i depotet! Yiha! OK, det er fortsatt over 2 sekunder bak hva f.eks. Kjetil kjører på, men så lenge han kjører i en annen klasse trenger jeg jo ikke tenke på det ;-) I den andre tidskvalen satsa jeg ikke så hardt, men det føltes likevel fortere enn det faktisk gikk... hadde 1.05.0 som beste runde, så det var vel ikke så helt ille da. Vel, etter 2 kval-omganger endte jeg på 9. plass i min pulje, noe som ga 17. startspor i A-finalen siden det var to kval-puljer. Så da var første målet om A-finale nådd! Resten av dagen ble brukt til å se på Kjetil og Chris kjøre finalen i 600 Production, og Thomas og Martin kjøre B-finalen i Super-B. Kjetil tryna i andre kval-omgangen til 600 Production (tror jeg det var?), og sykkelen så ikke helt pen ut etterpå (det gjorde den vel ikke fra før heller...). Men han fikk bytta litt kåpedeler og skrudde og mekka litt, så den var klar til løp. I løpet mista Chris desverre den ene kontaktlinsa nok en gang, og ble naturlig nok liggende en del etter. Kjetil kjørte bra i mine øyne, men hadde rundetider et stykke bak det han er god for, så han var vel ikke spesielt fornøyd. Plasseringen ble rundt 10.plass om jeg ikke husker helt galt. I super-B hadde Thomas en knallstart, og holdt bra plassering en del runder før han desverre falt tilbake i feltet. Det så ut som de fleste tok ham i enden av langstrekket, så litt råere på innbremsinga der så hadde folk hatt problemer med å komme forbi. For Martin var det omvendt. Han hadde ikke så god start, men kjørte seg bra oppover i feltet, satt ny pers og endte til slutt på en bra 9. plass! Ordentlig artig å se på!

Søndagen starta med 10 min. oppvarmingspass for de forskjellige klassene. Greit å komme igang, men ingen grunn til å gjøre noe mer ut av det syns jeg. Super-B skulle ikke kjøre løp før kl. 17, så hele dagen kunne brukes til å se på de andre kjøre. I 250 Production fikk Morten en laber start fra sitt 5. startspor, noe han sa fra om på forhånd ;) Lå nede på 10.-11. plass første runden. God underholdning å se ham kjempe seg opp gjennom feltet til en glimrende 5. plass i mål! Så var det Supersport 600. Chris og Kjetil stilte med sine standard-sykler. Chris hang nå mye bedre med når han så på begge øynene... Han endte vel sist, men det er tross alt med standardsykkel, og han var utrolig nærme å slå han foran på målstreken. Kjetil fikk en god start og lå bra an i feltet. Men etter en del runder var det plutselig ingen Kjetil å se lenger. Han hadde dratt av banen i inngangen til storsvingen :-/ Men både han og sykkelen var like hele. Uansett surt selvsagt.

Etterhvert begynte det å nærme seg start for Super-B. Jentecupen kjørte før oss, så da de dro ut begynte konkurransenervene å komme så smått. Det hører med, og er noe av det som gjør det artig å kjøre. Men det var ingen grunn til å stresse seg opp, for jentecupen blei rødflagga to ganger med tilhørende omstart! Det er forøvrig mange jenter som begynner å kjøre fort! Nina Hagen kjørte f.eks. på 1.02.8, som er _fort_. Mette som også har sykkelen sin stående på NAF perset med 1.08.9, så hun begynner også definitivt å få opp dampen. Men til slutt var det da klart for oss. Jeg og Bjørn (som ikke er en DoDRT'er, men er i depot sammen med oss) starta ved siden av hverandre siden vi kom på 9. plass i hver vår kval-pulje. Målet mitt var å komme blant de 15 beste, noe som burde være et realistisk mål ut fra kval-tidene. Men så er det å kjøre like bra i løp da... Så var det start. Rødlyset kom på og en kar suste av gårde i tidenes klareste tjuvstart. Så slukka lyset og resten av feltet kasta seg av gårde. Etter 100 meter var det 2 like foran meg som kjørte inni hverandre. De holdt seg såvidt på hjula, men jeg følte det tryggest å komme meg litt unna dem. Dermed trakk jeg innover og blei liggende midt i mølja rundt de første svingene. Kom meg helskinna gjennom første runden og lå på 16. plass. Kjetil tilbød seg å skundere meg med plassering og avstand til han som lå bak. Jeg sa det ikke var så viktig, men det var faktisk en veldig god hjelp! Dette bør vi sørge for å gjøre for hverandre i kommende løp. Jeg kom meg forbi et par stykker, men ble etterhvert liggende bak en fyr jeg f*** ikke kom forbi. Jeg kjørte fortere enn ham i et par svinger, men han dro fra på spesielt langstrekket. Mens jeg lå og prøvde å komme forbi kom en annen bakfra og la seg mellom oss. Pokker. Men på slutten av langstrekket skulle den nyankomne prøve å bremse seg forbi førstemann. Jeg syns han bremsa lovlig seint, og det viste seg å stemme da han dro rett fram med en pen stripe gummi bak seg. Hehe :-) Så var det å ligge i ryggen på han jeg ikke kom forbi igjen... I depotsvingen tryna en fyr rett foran oss så det blei litt unnamanøvre. Jeg kom best ut av det, og benyttet anledningen til å endelig komme meg foran. Hah! Tok innpå en tremannsgruppe foran og syns det gikk ganske bra. Kjetil sekunderte meg med "+0" som sa at det var 0 sekunder til han bak, så her var det bare å holde konsentrasjonen oppe selv om jeg var sliten. De siste rundene var jeg helt gåen, men hver gang jeg passerte Kjetil så jeg "+0", så jeg kunne ikke slappe av. Siste runden kom Kjetil Håheim, som lå rett bak, forbi i innbremsinga på enden av langstreket. Pokker også, og på siste runden da! Det kunne jeg ikke være med på, så jeg kom meg forbi igjen før første høyre i S'ene. Han lå rett på siden av meg så han kom først inn i venstren i S'ene. Den går rett over i en ny høyre, og jeg klarte å holde meg på siden av ham i venstren, og dermed kom jeg først inn i høyre igjen. De forbikjøringene hvor vi lå helt inntil hverandre var jo verdt hele løpet! Sinnsykt artig :-) Ikke minst fordi jeg kom først ut av siste svingen i S'ene og holdt ham bak meg inn i mål ;) Ny pers med 1.03.8 og 7. plass til slutt! Det var over all forventning, og jeg var strålende fornøyd!! Bjørn kom på 18. plass og var ikke like fornøyd, ikke minst fordi rundetidene hans var 1 sekund bak persen hans. Han følte seg veldig hemma i storsvingen fordi han to ganger tidligere i helga hadde sklidd godt med begge hjula der, så vidt uten å gå i grusen. Dermed tapte han nok en god del fart på langstrekket som er rett etter storsvingen. Synd, men det varer nok ikke lenge før han er sitt gamle jeg. Tidligere på dagen hørte jeg speakeren si flere ganger at publikum burde bli til Super-B var over, for der pleide det å bli action. Det stemte det, for 10 stykker kjørte ut... Dette var mitt første fullførte løp, og det ga absolutt mersmak. Men neste løp jeg skal kjøre er ikke før i september, så jeg får smøre meg med tålmodighet...