DoD Racing Team

-

-

 

 

 Rudskogen 13.06.01, Onsdagstrening

Av:Morten Becker Eriksen

Av gårde sammen med Martin og med syklene plasert på henger bak. For anledningen med lånt bil og henger. Mange takk Kjetil. Etter tekninsk godkjenning bar det rett utpå og jeg hadde en god følelse fra start. Ingnorerte redsel for venstresvinger som jo opparbeidet seg sist jeg var her og alt fløt veldig godt. Farten økte en del, bremespunkter ble flyttet og inngangshastighet økt, særlig i venstresvingene. Kjørte til jeg ble sliten og trillet fornøyd inn i depotet. Etter pause hadde man plutselig innført A og B inndeling og jeg fikke 5 runder før passet ble avblåst og jeg måtte vente 20min til. Jeg stakk av gårde som førstemann ut på passet og vel i gang på oppvarming la jeg merke til at Erik Kjus hadde lagt seg bak meg men jeg kjørte i mitt tempo og koste meg etter hvert som dekkene ble varme. Vi møtte snart trafikk og da smatt Erik forbi meg og konkuranse instinktet våknet øyeblikkelig, den jæveln skal ikke slippe unna, og det gjorde han heller ikke. Vant noen meter og tapte noen meter i trafikken men vi lå slik i 10 runder elns. Jeg hadde det dødsgøy og merket at jeg nærmet meg grensene med urolig bakpart både her og der på banen så fort jeg ikke var myk nok. Så slipper Kjus meg forbi på slakter strekket og jeg tenker øyeblikkelig at det hadde vært morsommt å dra fra ham. Neste runde tar jeg min beste innbremsing etter langstrekket og min beste s-passering, inn mot slaktern ser jeg det ligger noen i svingen og tenker at det passer bra å passere de inn mot depot svingen. Legger meg ned og klasker kneet i bakken og først da ser jeg at klyngen er der fortsatt og verre er at de har bredd seg ut tre fire i bredden med helt syke retninger på kryss og tvers. Jeg retter opp men klarer ikke ungå bakparten på en av syklen som da skjærer ut foran meg. Når forhjulet mitt trekkes med av has bakpart vipper selvsagt sykkelen motsatt vei og instinktivt tramper jeg ned beinet. Ikke lurt. Au tenker jeg idet jeg stopper ved gruskanten, jeg får ta en tur innom banedopotet, svinger rundt og pusler inn mot dopotet, nei jeg får nok parkere og ta det med ro til neste pass, nærmer meg bilen, nei jeg tror jeg stikker rett til sjukstua jeg. De trodde ikke at det var brudd men jeg var av en annen oppfattning, de smertene der hadde ikke med muskler og sener å gjøre, ikke knasingen jeg kjente når jeg prøvde å gå på det på vei inn heller. Martin kjørte meg rett til legevakten etter at treningen var ferdig og der jeg satt der i et par timers kø. Vel fremme etter bildene var det konstantert brudd med til dels vesentlig disalokasjon ved øverste ledd langt opp på vristen knyttet til stortå (1. m? ettter eller annet for ekspertene) . Fikk beskjed om å komme tilbake dagen etter og få en kontroll av mer erfarene ortopeder. Beskjeden var: Nei jeg kunne bare beholde gipsen ingen grunn til å operere. Jeg stilte noen ekle spørsmål og så ville de plutselig sende meg til Aker for CT undersøkelse. Vel fremme på Aker ble jeg lagt inn via akutt mottaket og der lå jeg i syv timer intil CT scannet ble utført bare for å trilles tilbake til avdelingen for natten. Da hadde jeg fastet i 20 timer før de fant ut at det ikke ble noen operasjon. I mellomtiden hygget jeg meg med så mye dop jeg bare ville ha:-) I 12tiden dagen etter kom legevisitten og da fikk jeg beskjed om at det ikke ble operasjon. Hørtes jo bra ut i utgangspuktet men jeg ble ikke like begeistret når de sa at det i bruddet var for små fragmenter til at det nyttet eller var noen vits i å operere. Han kunne også opplyse om at det var to brudd til på beinene bortenfor, men de var så pene at de behøvde jeg ikke bry meg om. Planene er at dersom det blir for mye smerter i fremtiden kan de stive av hele leddet som fra før av beveges veldig lite og det ville ikke gi annet enn ubetydelig funksjonshemming. Ny gips og beskjed om å holde meg i ro og komme tilbake etter tre uker når den skulle tas av. Nå er allerede gipsen i ferd med å gå i oppløsning ( det er ikke lett å holde seg helt i ro når man er enslig og mitt i flytting mellom to leiligheter.) Regner med at jeg stikker innom legevakta og få lagt på en plastgips i løpet av en ukes tid.

Det var det. Så får vi se hvordan formen er etter tre uker, dessuten skal jeg få tak i bildene og vise de for forbundslegen og få hans mening med tanke på behandling og mc-kjøring fremover.