DoD Racing Team

-

-

 

 

Rudskogen 11.05.99

Av: Trine Lise Folvik

Turen ned til Rudskogen i dag var en kald fornøyelse, 3-4 grader er litt i kjøligste laget. Attpåtil var cafeen stengt fram til 1730 grunnet privat arrangement! Brrr!

I dag skulle vi trene på push-teknikk og riktig trykk på fotpinnene. Dvs. at du i en høyresving skal se deg ut et svingpunkt, dytte høre side av styret fra deg og legge trykk på venstre fothviler (ehh, fotPINNE!). Omtrent som når du kjører ski, faktisk. Det ble satt opp 4 porter på langstrekket hvor du ble iakttatt under øvelsen og vinket inn hvis de hadde kommentarer. Vi trente noen runder på dette, og helt enkelt var det ikke. Jeg kåla blant annet litt med høyre/venstre med det resultat at det gikk litt i ball for meg og jeg bommet på portene, kjørte forbi istedet for gjennom. Jeg konsentrerte meg muligens litt for mye om den svingen jeg holdt på med istedet for å forberede meg på neste. Instruktør-Erik lurte på på om jeg kanskje også brukte blikket litt feil, men han kunne ikke se det siden jeg hadde svart visir.

Rundt banen trente jeg på dette med å legge trykk på "ytter-ski" og dette fungerte aldeles utmerket! Jeg følte meg tryggere, og fant at jeg kunne ta svingene raskere. Dette er den største AHA-opplevelsen jeg har hatt i mine 4 år som motorsyklist. "Det virker!" Og når jeg nå la trykket på fothvilerne (nei, nei, fotPINNENE!) føltes det helt naturlig å flytte seg fra side til på setet og begynne å små-henge litt ut i svingene. Dette var litt overraskende, for når jeg har sett på RR-gutta som virkelig henger utenfor sykkelen i svingene har jeg alltid trodd at de nærmest har stått på "inner-fotpinnen". Det er faktisk omvendt. Jeg begynner å skjønne hvorfor det er en fordel å være i god form hvis du skal gjøre det bra som RR-fører, jeg kjente dagens kjøring godt i beina. Men det kan også ha noe med søndagens deltagelse i Holmenkollstafetten å gjøre.

Jeg hadde alt i alt en kjempe-artig og veldig lærerik dag på banen, til tross for det kalde været. Vi måtte ta det relativt pent mht. fart idag pga. lav temperatur og dårlig feste. Vi i "fersking"-gruppa ble tauet rundt banen med instruktør og fikk ikke lov å kjøre særlig fort. Sikkert lurt, men guuuud så lyst jeg hadde til å gi gass innimellom, det klødde skikkelig i høyrehånda! Men da hadde vel instruktør-Erik blitt litt bitter, tenker jeg! Instruktør-Gunnar berømmet oss forøvrig for å være usedvanlig disiplinerte og innstilt på å høre etter og lære. Kan jeg få det skriftlig, særlig den om disiplinert, tro...? :-)

Etter bare 2 kurskvelder på Rudskogen føler jeg at jeg har lært mye, men jeg har også lært at jeg enda har mye å lære. Og nå synes jeg nesten at det er litt pussig at jeg har overlevd de ca 65000 km jeg allerede har tilbakelagt MC uten et eneste uhell (bank i bordet), 65000 km hvor jeg egentlig bare har kjørt ivei og latt det stå til. (Vel, jeg har kjørt avgårde med skivelås, men selv mange års trening med Wobble kunne neppe forhindre det!)

I dag var jeg stort sett god-venn med alle svingene på banen, både S-kombinasjonen og storsvingen satt mye bedre idag enn sist. Antagelig takket være bedre teknikk. Den svingen som er i ferd med å seile opp i favoritt-sjiktet mitt er den blinde slake venstresvingen [Også kalt "høyfarten" -Red.anm.] år du kommer opp fra Slakteren. Gi gass ut av slakteren og rett over bakketoppen i en deilig slak venstre. Moro!

Etter det siste passet var det bare å hive seg på sykkelen og kjøre de 11 milene hjem i kulda. Turen hjem kunne for min del blitt VELDIG kald siden Gerbing-jakka sviktet. Men en storstilt redningsaksjon av Steinar og Jonny gjorde at jeg god og varm kunne ride stilfullt hjem i solnedgangen....