DoD Racing Team

-

-

 

 

Rudskogen 26.04.99

Av: Chris Calvert

Kvelden for første Wobble var kommet, og det var ikke fritt for at det kriblet litt i magen. Ved ankomst til Rudskogen fikk vi en kort briefing, der det blandt annet ble sagt at alle nye Wobblere skulle kjøre i skiltgruppe 1. Dette gjorde ting enkelt for meg, da jeg ennå var litt i tvil om jeg skulle gå på gruppe 1 eller 2 (hadde nok havnet på 1 første kvelden uansett). Så kom støytesting, og såvidt jeg vet kom alle igjennom. Min kliss orginale CBR600 ble målt til 98 dB, noe jeg var ikke så lite stolt over. Banket f.eks. Ducatien til ez med 3 dB!

Vi i skiltgruppe 1 ble deretter delt i tre grupper med hver sin instruktør. Jeg havnet på gruppen til Gorm, og han tok oss først med på en liten spasertur for å vise hvordan man skulle markere når man skulle inn i depoet fra banen. Det ble også sagt en del om sittestilling, spesielt om benplassering (trekk det innerste benet opp så tåballen er på fotpinnen). Så ble vi også vist hvordan man skulle kjøre ut på banen fra depot, og vips var det blitt vår tur. Første pass på 30 minutter gikk veldig rolig, som det Erik sa i begynnelsen: "Idag skal vi gjennomføre den aller vanskeligste øvelsen for motorsyklister, å ta det med ro". Gorm kjørte føsrt, og vi andre etter i samlet flokk uten noen forbikjøring. Som sagt var første runde veldig rolig, og vi fikk ett inntrykk av banen samt at vi fikk prøvd å kjøre inn og ut av depoet en del ganger. Etter ca 3 minutter (egentlig var det visst 20) var passet over, og det ble snakket litt etterpå om varme i dekkene etc før vi fikk "fri" til å se på de store guttene og jentene i skilt 2 og Racing.

Pass to gikk i litt høyere tempo, dessuten skulle man bytte på å ligge rett bak instruktøren for hver runde. Farten var fortsatt nokså lav, men jeg var ihvertfall glad for å ha havnet på gruppen til Gorm, da denne så ut til å gå litt fortere enn de andre (vi måtte flere ganger inn i depoet for å skape avstand til de andre gruppene som vi tok igjen). Pass tre (siste pass) gikk kanskje enda ett lite hakk raskere, samt at flere ble flinke til å holde litt avstand til forankjørende på slettene for å kunne velge sin egen fart i svingene.

Personlig følte jeg at jeg fikk mye ut av kurset allerede denne første kvelden. Jeg jobbet mye med sittestillingen min, og hang med vilje overdrevent langt ut for å bli vant til å flytte meg raskt rundt på sykkelen etter behov. Jeg hadde flere ganger følelsen av at det var like før jeg skrapet kneet i slakteren, men da jeg kikket ned en gang var det visst ett lite stykke igjen. Ellers følte jeg at jeg ble mye bedre kjent med den nye sykkelen min og hva den kunne gjøre i forhold til de tunge drågene jeg har hatt tidligere, samt at jeg fikk banket av ett rustlag som var ekstra tykt i år grunnet sesongavslutningen året før (vraket VF'en i August).

Så langt er jeg meget fornøyd, og ser med glede frem til fortsettelsen.