[Tilbake]

Andre erfaringer
Morten
David E. Reksten
Tor Edvardsen

Rudskogen 11.05.98

Slik det fortonte seg for Thomas Lundquist

Turen ut til Rudskogen, i hælene på KAS, var jo en god start. Jeg fikk enda en gang bekreftelse på at "blålyset" mitt fungerer utmerket og biler flytter seg fort når jeg kommer.

Denne gangen skulle vi øve på over og understyring, lære hvordan vi bestemmer slikt og effekten av gasspådrag/-slepp.

Første bolk hadde jeg som vanlig nok med å komme meg rundt mesteparten av banen uten å være for nervøs. Kikke på asfalten for å se om den er ren og pen er typisk meg. I høyfartssvingen var det greit å prøve seg fram med å gi gass og slippe gassen for å føle at sykkelen dro utover. Gir man gass finner man igjen sporet og sykkelen drar seg behagelig rundt svingen.

Jeg fikk ganske fort opp en rytme og ting gikk en god del bedre. Jeg irriterer meg fremdeles over at jeg ikke lar overkroppen følge sykkelen i nedbrekket men holder den ovenfor sykkelen. Igjen begynte jeg å henge litt og peke utover med kneet, følte meg som en idiot som gjorde slikt og kjørte såpass sakte, men det hjelper.

KAS fortalte om en forbikjøring hvor han hadde bomgira da vi hadde en kort briefing mellom to bolker, Gunnar foreslo at det kunne man jo legge inn i øvelsene. Som sagt så gjort, jeg raser forbi en av bertene på den RS125en rett etter slakter'n og skal hive meg ned fra tredje til andre og havner i fri foran depotsvingen. Woops, her må det gires og bremses før det går rakt til H*. Godt jeg ikke har kommet så langt at jeg bremser inn i svingen i siste liten og hadde margin. Opp i andre igjen og dra meg rundt. Puste ut.

Jeg merker ennå huets motstand mot å gi gass for å komme seg lettere rundt en sving, irriterte meg veldig selvom øvelsene tydelig viste at det er det som er tingen. I S-en kom jeg av og til ganske fort inn i første sving og noen ganger var det med vilje, hvis jeg ikke gjorde det riktig endte det rett ut, det gjorde det aldri. Jeg skal ha det inn i ryggmargen.

Den måten jeg lettest kunne oppleve at sykkelen går rett frem når man mister fart var når jeg bremsa relativt hardt mellom svingene i S-en for å komme riktig vei inn i siste sving. Sykkelen retter seg opp fort hvis man bremser hardt nok.

Jeg trodde jeg skulle bli veldig nervøs for å kjøre på banen etter at to RR-førere hadde kjørt ut på grunn av glatt asfalt. En annen av dem hadde lekka frostvæske i Slakter'n. En på CBR tok en high-side. Sykkelen så ikke så veldig pen ut og han fikk en ganske så kraftig hjernrystelse. Visstnok ingen blåmerker eller andre skader bortsett fra forvirrelsen og hodesmellet.

Det ble en liten pause mens man sjekka resten av banen for glatte partier og satte opp kjegler i Slaktern slik at man kjørte rundt den stripa med frostvæske. Jeg var litt skeptisk i selve Slakter'n men klarte å gi blanke i de andre svingene, selvom man ikke var helt sikre på om det var noe der eller ei.

I utgangen av høyfartssvingen var det også et glatt parti, det var der hele tiden og jeg oppdaget det ganske så greit da bakhjulet glapp litt. Det hele var ganske så udramatisk men jeg var litt mere forsiktig etterpå med sporvalget ut av svingen. Siden det glatte partiet var i idealsporet ble det nokså mindre ideelt å kjøre ut av svingen med god fart. Ikke det at det var så farlig siden vi jo skulle bruke den svingen til utprøving av over og understyring.

Jeg skrapte støvelen en gang og ble med en gang flinkere til å legge tåspissen på fothvileren og ikke hælen. Det hadde en fordel til, jeg ble ikke så ivrig på å bruke bakbremsen som jeg av og til er. Lot heller motoren stå for bremsing, evt hjelpe til med forbrems der det trengtes.

- Thomas 'ez' Lundquist, DoDRT#002