[Tilbake]

Andre erfaringer
KAS
Tor Edvardsen

Rudskogen 15.06.98

Slik det fortonte seg for Morten

Så gikk det altså bra. Siden jeg skulle på ferie 5 dager etter denne siste Rudskogenturen for våren, så ville det jo vært typisk om jeg hadde veltet. Jeg klarte vel stort sett å ta det noen promille roligere enn forrige gang, og hadde heller ingen hjulslipp eller tilbud av andre slag.

Denne gangen skulle vi øve på flyt. Dvs. vi skulle sette sammen de tingene vi har lært de andre gangene. Det var også nå meningen at alle skulle forsøke seg med å henge ut med baken. Altså først legge ut baken, så bremse, så pushe mens man ligger godt inne i sykkelen for å få ordentlig trykk, så møte med gassen mens man går ned (for å få 40/60 vektfordeling), og så mer og mer gass ut av svingen så tidlig så mulig for å få overstyring. Her er det fort gjort å bytte om litt på rekkefølgen dersom man blir litt stresset. Men, det høres jo enkelt ut, og det er det vel for så vidt også. Jeg føler nå at jeg forstår dette, og at jeg får det ok til ganske ofte. Det jeg trenger nå er mengdetrening for at det skal sitte skikkelig i kroppen.

Denne gangen jobbet jeg litt med sittestillingen. Jeg forsøkte å ikke henge for langt ut i svingene for ikke å få for mye vekt på innerfoten. Dette gjør at det går noe saktere, fordi jeg skraper tidligere. Folk snakker stadig om at det ikke er noe problem med bakkeklaring på Apriliaen, men det skjønner jeg ikke i det hele tatt. Det er i hvert fall det som stort sett bestemmer hvor mye jeg legger meg ned i svingene. Jeg forsøker å legge meg sånn at kneet skraper rett før fothvileren, og stopper der. Rett som det er må jeg da legge kneet litt opp for å se om fothvileren faktisk er der jeg tror den er, og det trente jeg litt på - Å vite nøyaktig hvor langt ute kneet er. Jeg prøvde å sitte på samme stedet på setet i alle svingene. Jeg legger da rumpesprekken på sidekanten av setet - En enkel referanse. Så prøver jeg å ha kneet like mye ut i alle svingene. En ting når alt dette funker, er at det såvidt jeg kan skjønne går omtrent like fort, men at det føles mye mindre heftig enn når fothvilern skraper gjennom hele svingen. Det burde kunne utnyttes til å få det til å gå fortere.

Jeg skulle denne gangen prøve å kjøre et litt annerledes spor enn sist. Nå skulle jeg prøve å gå senere inn/brekke raskere ned for å bli litt tidligere ferdig med svingen, sånn at jeg kan få gitt full propell litt før. Jeg trodde før at dette skulle funke i essene, men ikke i slakteren, pga. giringen. Det viste seg at det mest sannsynlig er omvendt. I slakteren mistet jeg ikke så mye fart på dette nye sporet, og det føltes som om jeg fikk gitt mer gass tidligere. Når jeg ligger nede i slakteren i et ganske rundt spor, er det lett å dra ut bakhjulet med gassen, så det er en hel der mer gass å hente der. I essene ligger jeg i 3.gir gjennom svingene. Jeg forsøkte her å ta en krapp sving gjennom midtre og siste svingen her på 2.gir, for å kunne akselerere hardt ut på slakteristrekket. Dette funket ikke. Det blir alt for hakkete å ha 2.gir her. Antagelig blir det ekstra ille fordi jeg her ligger og skifter mellom gass av og gass på, pga. at det er nedoverbakke. Jeg fikk også det problemet at jeg dro ut 2.gir midt i utgangen av svingen, sånn at det ble litt klønete å gire. Konklusjonen var vel at det nok kan lønne seg å kjøre litt mere kantete spor for å bli fortere ferdig med svingen og få gitt gass. Det gjelder bare å velge de riktige svingene. Jeg hadde også litt problemer med å beregne nedbrekket med det nye sporet, noe som førte til at jeg ikke kom så langt ned i alle svingene som jeg gjorde før. Men, det er bare en vanesak. Tidsmessig gikk det nøyaktig like fort som forrige gang, men med en del mindre skraping. Jeg lurer imidlertid på om jeg kan ha begynt å bremse litt senere, noe som kanskje lurer meg litt. Neste gang skal jeg prøve et tips vi fikk av Gunnar(sjefinstruktør). Han sa at vi kunne prøve å ikke ta rundetider, men heller dele opp banen i deler. På den måten får man sett hvor fort det gikk i essene, uten at man behøver å ligge bak kåpeglasset hele rettstrekket og håpe på medvind. Det vil sikkert gi et bedre svar på hva som funker hvor.

På begynnelsen av dagen hadde vi en økt der vi kjørte etter Gunnar når han kjørte det sporet han liker. Spesielt i essene syntes jeg det var interessant. Jeg har vanligvis pleid å legge meg tidlig inn og følge innersvingen i den første høyresvingen. Deretter fulgte jeg siden av banen helt til jeg lå helt ytterst i venstresvingen, og kuttet tidlig inn for å bli liggende veldig høyt oppe i siste høyresvingen, for å få mye fart ut på sletta. Gunnar hadde et annet spor. Han kjørte inn midt i den første svingen, og kuttet tilbake til ¼ av banen fra venstrekanten før venstresvingen. Dermed fikk man noe høyere fart i den første svingen, men den andre blir litt mer klønete. Jeg fikk prøvd dette noen ganger, og fant etterhvert ut at det funket helt greit det også, selv om det var litt uvant til å begynne med. Jeg fikk imidlertid ikke sjekket om det faktisk går noe fortere. Ute i det siste passet fant jeg en gruppe på noen sykler som inneholdt Erik(instruktør II) og noen andre sykler. Jeg lå bak disse i noen runder for å se på de sporene de kjørte. Erik og jeg hadde snakket om at han skulle ta en titt på sporet mitt i essene, så etter noen runder freste jeg forbi Erik(egoistisk nok) for å få noen kommentarer. Erik la seg imidlertid først foran, sånn at jeg kunne kjøre rett etter å studere det sporet han kjører. Dette var interessant. Han gikk nemlig mye tidligere inn enn både Gunnar og jeg, men i motsetning til meg, som holder innersvingen, hadde han høyere fart gjennom og drev ut til midt på banen ut av første sving. Deretter gikk han ikke så langt tilbake mot høyre før venstresvingen, men bare drev igjennom med en inngang i venstresvingen som var omtrent midt i banen. Høyden ut av svingen ble vel omtrent det samme som med Gunner sitt spor. Forskjellen så ut som at Erik hadde høyest fart i første sving, mens Gunnar sitt spor ga høyere fart i andre sving. Samme høyden før siste svingen ville antagelig gi omtrent samme hastighet ut på slakteristrekket. Dette virket også som det funket bra, så det skulle det bli interessant å prøve det selv. Neste gang på rettstrekka vinket Erik meg forbi, sånn at jeg kunne kjøre spor og han kunne se hvordan det gikk. Jeg lå nå foran svingen etter rettstekket og lurte på om jeg skulle vise ham "mitt" spor, eller om jeg skulle forsøke å prøve hans med en gang. Jeg fikk imidlertid ikke anledning til det, for rett før svingen hører jeg noe bulder, før jeg ser Gorm (intruktør III) fyke forbi på innsiden før han legger seg og kjører noe helt forferdelig sakte gjennom svingen på sin nye Ducati SS900 som var under innkjøring. (Eventuell mangel på flere spydige kommentarer om instruktørene kommer av at vi denne kvelden ble oppmerksom på at de på en eller annen måte hadde funnet disse sidene - Hei alle sammen.)

Vel tenkte jeg, det blir ikke noe sporkjøring i denne farten i hvert fall. Men, tenkte jeg, hvorfor kjører han forbi når han kjører så sakte etterpå? Aha, svaret måtte jo være at han ville race litt, og ville vise meg hvordan man skulle kjøre forbi. Gøy tenkte jeg - Om jeg ikke får kjøre spor, så er det jo artig å race isteden. Siden han bremser seg forbi meg i inngangen til en sving så er vel det sikkert lov for meg også. Dermed tenkte jeg at jeg like godt skulle bremse meg forbi i slakteren. Da jeg kom opp på siden så jeg imidlertid at han holdt høyere fart mye lenger enn han gjorde i den svingen i de tidligere rundene. Jeg var for så vidt forbi, men ville ikke legge meg inn rett før han, i tilfelle jeg skulle klare å bremse raskere enn ham. Dermed ble det til at vi ble kjørende rett fram veldig lenge begge to, helt til vi begge fislet sakte gjennom svingen med meg først. Jeg gjorde en hel del ting feil her. For det første så la jeg ikke ut baken før jeg bremset. Jeg hadde trodd at jeg skulle legge meg inn foran først, for så å legge ut baken og bremse. Siden jeg måtte bremse før dette, bremset jeg, slapp opp og la meg altfor lite ut (dvs. nesten ingen ting). Den største feilen var nok likevel at jeg var så opptatt av at jeg måtte tilbake på høyresiden før svingen, for å få mitt vanlige spor. Det riktige hadde nok vært å glide forbi, ta en tidlig inngang med stor inngangsfart, også heller betale det med manglende gasspådrag i utgangen. En helt klar konsekvens av at jeg ikke er vant til å kjøre med flere på banen. Vel, litt morsomt var det jo likevel. Bare synd at vi nå ble flagget av for kvelden, sånn at jeg ikke fikk kjørt sporet til Erik. Når vi stoppet fikk jeg imidlertid greie på at det ikke var alle som så det hele helt fra min vinkel. Som Gorm sa: "Nå må jeg kjefte litt på deg"(uten at han så alt for opphisset ut). Visstnok hadde jeg nemlig kjørt forbi ham en del runder tidligere i høyfarten(S-svingene oppover etter slakteren). Jeg hadde da kjørt forbi på innsiden i det han holdt på å legge seg inn. Han mente da (som han nok kan ha rett i, når jeg tenker på det i ettertid) at dersom det hadde vært noen andre som ble forbikjørt på den måten, så kunne det fort ha oppstått en situasjon. Derfor hadde han kjørt forbi meg i svingen etter rettstrekket, noen runder senere, for å vise meg hvordan det føltes når noen tok sporet mitt. Da jeg etterpå kom forbi ned mot slakteren sa han at han ville bremse sent, for å se hvor langt jeg var villig til å gå, og det var visstnok ganske lang, mente han. Etter en del forsøk på bortforklaringer måtte jeg innrømme at den første svingen kanskje ikke var helt bra. Det var antydning til litt underholdende da jeg prøvde meg med at sykkelen hans gikk så sakte at jeg nesten bare spratt forbi av meg selv etter svingen, uten at jeg forsøkte så hardt eller tenkte så mye på det. Syntes jeg kunne se en antydning til litt ansiktsfarge da. Jeg fant imidlertid ut at jeg måtte være forsiktig med å terge en så stor mann, og heller krype til korset og være enig. Gorm mente også at jeg kanskje burde prøve meg i RR-gruppa dersom jeg måtte kjøre sånn. Men, det tror jeg nok han sa, fordi han ville at jeg skulle skjerpe meg litt, og ikke fordi jeg hører hjemme der. Nå kjørte riktignok RR-gruppa denne kvelden(A-kurset) mye saktere enn de som var i RR-gruppa på B-kurset forrige gang. Det var riktignok en fyr på Yamaha racer som kjørte 1:06, og en på en eller annen firetakter som kjørte 1:05. Men, det var også to Apriliaer der, og de klokket jeg til 1:12 og 1:14, riktignok på to helt tilfeldige runder. Likevel skulle det jo være mulig å kjøre sammen med disse. Hadde vært artig å ligge etter en liknende sykkel som går omtrent like fort på de samme stedene. Det blir ikke det samme å bli frakjørt på retta, for å ta igjen i svingene. Men, jeg kommer nok neppe til å kjøre sammen med RR-gruppa likevel. Jeg har nemlig så mange ting jeg lurer på når det gjelder sporvalg og kjørestil at jeg har grunnlag for minst 10 kvelder til på Rudskogen i "opplæringsgruppa". Det mest interessante denne kvelden var at både mitt, Gunnar sitt og Erik sitt spor virket ganske ok. Dessverre fikk jeg ikke prøvd Erik sitt, så det skal blir artig neste gang. Da tror jeg at jeg skal kjøre 6-7 runder med hvert spor, og sjekke på klokka hva som går raskest akkurat i essene.

Den kan vel virke som om jeg har alt for lite trening i å vurdere hva som er en trygg forbikjøring. Jeg lurer nok også på om jeg har litt for liten respekt for å velte. Det er nok ikke umulig at jeg hadde hatt godt av å prøve det engang. Det blir så fort til at man føler seg udødelig bare fordi det er avkjøringsoner overalt. På veien kjører jeg som en prest tilfelle det skulle være grus eller olje i veien. Når jeg er sikker på at det ikke er det, er det liksom ikke noen grunn til å skrubbe. En annen ting er at jeg synes det er så morsomt å kjøre forbi. Jeg synes faktisk at det er morsomt å blir forbikjørt også. En fyr på ZX6R sniddet forbi meg i en av svingene, og jeg hang meg på ham. Det var ganske artig å se at han hadde nesten samme svinghastighet som RS'en, og ikke alt for mye mere å gi på sletta. Alt i alt dro han vel fra med 1-2s pr. runde. Jeg lå etter i sporet hans i 3 runder, før han forsvant. Det som var litt artig var at i en av rundene, som jeg syntes gikk passelig dårlig, klokket jeg 1:11.5 som er like fort som jeg klarer å kjøre på de rundene jeg synes jeg kjører rått. Det må nok være et eller annet riktig med det sporet hans.

Errrh - Det var en liten digresjon. Det jeg skulle si var at jeg nok må droppe forbikjøringene, humor eller ikke, dersom jeg skal kjøre i skiltgruppa. Jeg får heller stoppe opp litt på sletta dersom jeg ikke kommer forbi. Det er jo også det jeg har gjort til nå, bortsett fra de gangene jeg blir litt for inspirert. Som Gorm sa, "Nå har du jo fått to advarsler". Smekk på lanken og slem gutt - Skal aldri gjøre det igjen.

Vel, det var det. Uveltet og fin har sykkelen fått på seg stag til baggasjen, før jeg drar nedover i Europa for å sjekke om en Aprilia tåler å gå på 10K rpm i 10 timer om dagen. Dersom den faktisk tåler det skal det bli utrolig artig å prøve ut banen i Karlskoga neste gang. La oss nå bare håpe på at det blir bra vær!

- Morten , DoDRT#001