[Tilbake]

Andre erfaringer
Thomas 'ez' Lundquist
Tor Edvardsen

Bilder


Klikk for oversikt over Morten's modifikasjoner!

Rudskogen 24.08.98

Slik det fortonte seg for Morten

Denne gangen skulle jeg forsøke å ta det litt rolig først, for å få litt mer flyt i kjøringen min. Forsøke å bli enig med meg selv om svingpunkter og generelt sporvalg. Dessuten skulle jeg forsøke å finne ut av sittestillingen min. Bremsene var nå fikset. Jeg hadde også klart å sette opp dempingen sånn at den nå fungerte ok.

Første passet kjørte jeg sakte mellom svingene for å slippe å bremse og komme på med gassen rett før svingen. Da klarte jeg å bare konsentrere meg om svingpunktene, og hadde også mye lettere for å få hastigheten i svingen riktig. En grei oppvarmingsøvelse som ga litt trygghet.

Jeg har nå funnet ut at jeg må få mere vekt ut på siden av sykkelen i svingene. Det blir alt for lite vekt som henger ute når jeg bare ligger ute med baken sånn som jeg har gjort til nå. Da får jeg for mye nedlegg på sykkelen. Derfor prøvde jeg nå å legge overkroppen lenger ut. For å ikke falle av sykkelen måtte jeg da finne nye forankringspunkter i sykkelen. Jeg satt før ganske oppreist på sykkelen i svingene. Nå må jeg lene meg mere forover for å kunne klemme meg fast i tanken. Jeg har nå tanken i "armhulen", dvs. at jeg klemmer nederste del av overarmen mot tanken på den ene siden, mens jeg klemmer siden av brystet inn i tanken på den andre siden. Dvs. at jeg nå ligger på tanken. Dette føltes bra veldig fort. Den nye sittestillingen hjalp merkart til på å senke nedleggsvinkelen. Jeg kan godt tenke meg at jeg vil forsøke å gå enda lengre i den retningen etter hvert. Det er to problemer med den måten jeg sitter på nå. For det første er det vanskelig å ikke få for mye vekt på den innerste fothvileren. For det andre gjelder det å passe på at den armen som hviler på tanken fortsatt forblir løs og ledig. Jeg ønsker ingen fast forbindelse mellom styret og tanken.

Etter dette første passet meldte jeg igjen overgang til RR-gruppa. Det er sikkert flere som kjører like fort som meg i skiltgruppa, men du verden så deilig det er å kjøre i RR-gruppa. Man slipper alle forbikjøringene som bryter opp rytmen, og man slipper å være så forsiktig når man kjører forbi. Selvfølgelig vil jeg jo da være til litt sjenanse for visse av de raskeste i RR-gruppa, siden de da stadig må kjøre forbi. Men, jeg tror det går ganske greit. Det er lett å kjøre forbi en så motorsvak sykkel som en 250 er. Jeg hører også lett når de kommer bakfra, siden sykkelen min er ganske lydløs [Eller "Snikende Ullteppe", som vi liker å kalle den. -David]. Dermed er det også lett å bremse litt ekstra tidlig før svingen, sånn at de lett kan få bremset seg forbi. Jeg tror at den måten jeg kan lære mest på nå er å kjøre rundt på banen sammen med RR-gruppa og se og lære av hva de gjør. Jeg legger meg bare og venter på at noen kjører forbi, og så prøver jeg å følge etter, eventuelt å se hvor og hvordan de kjører før de blir borte. Jeg legger merke til at jeg kjører en del raskere på de rundene der jeg klarer å ha ha øyekontakt med noen av de raskere førerne i en halv runde. Faktisk klarte jeg nå å kjøre 1.7s fortere enn det jeg har kjørt før, og kom ned på 1:09.7 - Ny pers. 1:10 barrieren er brutt! Det var et klart skritt framover.

Jeg var litt bevisst på å bare ta et skritt av gangen nå. På Anderstorp tok jeg to skritt i et jafs, og var en betydelig raskere fører i noen runder før jeg veltet. Etter velten var jeg akkurat like rask som før. Dvs. to skritt fram og to tilbake. Det føles ikke så naturlig å sette avgårde i et tempo som man bare klarte å kjøre i 5 runder før man veltet, samme om man veltet på grunn av for mye fart, tilfeldigheter eller at man gjorde noe feil. Jeg tror at dersom jeg hadde fått mange nok raske runder før jeg veltet, så ville jeg klart å fortsette å kjøre like raskt etterpå. At jeg ville fått en trygghet på at jeg faktisk kunne kjøre så fort. Derfor forsøkte jeg nå å produsere så mange runder rundt 1:10 som mulig, istedenfor å prøve å ta det sekundet ekstra som jeg er ganske sikker på at jeg kunne tatt ved å ha litt større nedleggsvinkel. Det gikk ganske bra. Jeg hadde vel ca. 20 runder på 1:10±0.2s i løpet av kvelden. Uvanelig jevt til meg å være. Merkelig nok gikk også alle disse rundene uten noen form for hjulslipp eller andre flytdrepende hendelser. Det hele gikk faktisk veldig kontrollert for seg. Det er nok dette jeg trenger nå - Mengdetrening. Så får jeg heller få litt mere fart senere, når jeg har lært meg hvordan sykkelen oppfører seg i den hastigheten jeg kjører nå. Likevel var det nå igjen skikkelig morsomt å kjøre på Rudskogen. Det er rart hvor mye morsommere det er å kjøre 1.7s fortere!

Det meste av forbedringen fra forrige gang kom nok av at jeg fikk litt mer flyt i essene, og av at jeg fikk kjørt med litt mer nedlegg i venstresvingene. Venstresvingene på Rudskogen har jeg generelt hatt en del problemer med. Spesielt i depotsvingen har jeg mye å hente. Her tror jeg at jeg klarte å hente en del tid ved å bremse veldig tidlig ned, for å få akkurat riktig fart gjennom svingen. Da kommer jeg ut av svingen på 7.5K rpm isteden for 7Krpm, noe som betyr en hel del på strekket etterpå. Sykkelen drar nemlig ikke ordentlig før på 8.2K rpm, så de sekundene før den når opp dit blir fryktelig trege. Jeg har alt andregir, så det er ikke noe alternativ å gire ned i 1.gir.

Jeg tror nesten at jeg skal prøve å bytte til et fordrev på 13 tenner i steden for 14, for å se hva som skjer. Da burde jeg akkurat nå over 8K rpm i utgangen. Uansett trenger jeg veldig sjelden å kunne kjøre over 200. Det kan bli artig å prøve.

En annen artig ting nå var at det nå var flere som kjørte 250. Her fikk jeg prøvd å kjøre litt sammen med dem. Jeg prøvde å henge meg på, men det viste seg at han ene kjørte 0-2 sekunder raskere enn meg på de raskeste rundene, og dermed forsvant sakte litt bort. Særlig i depotsvingen og på depotstrekket dro han fra. Men, nest gang, da...

Det var en velt i skiltgruppa denne gangen, men det var ingen av Wobblerne. Det var nemlig en journalist fra MC-A*i*a som drev og testkjørte Vi Menn sin ZX9R, på banen denne kvelden. Han gasset vist litt mye, og highsidet i slaktern. Han landet på bena, og fikk vist rimelig vondt, men etter en stund gikk han da rundt og så rimelig frisk og rask ut.

Det begynner nå å bli så sent på sesongen at det er så mørkt og kaldt at det ikke blir samme kjøringen lenger. Da jeg kjørte siste passet denne kvelden var det bare en annen på banen i RR-gruppa. Mørket var da alt begynnt å bli generende. Jeg har jo i motsetning til de andre i RR-gruppa lys på sykkelen, så dersom det blir mørkt nok kan jeg kanskje ha en sjanse.

- Morten , DoDRT#001