[Tilbake]

Andre erfaringer
Kai's erfaringer

Rudskogen 31.08.98

Slik det fortonte seg for Morten

Denne gangen hadde jeg fått skiftet ut fordrevet mitt fra 14 til 13 tenner. Målsetningen for dagen var delvis å bli litt kjent med hvilke gir jeg nå måtte bruke. Jeg hadde også tenkt til å bruke en gang til på å kjøre 1:10 runder, dvs. å ikke prøve å kjøre noe fortere. I hvert fall hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle under 1:09. Det er altfor fort gjort å bli revet med når man merker at det begynner å gå litt fortere.

I første passet kjørte jeg litt oppvarming for å bli kjent med den nye drevingen min, og for å slappe litt av på banen. Jeg tok dette passet i den raske skiltgruppa, og kunne ikke unngå å legge merke til at flere her kjørte atskillig fortere enn de hadde gjort før. Enkelte bare freste forbi. Jeg tenkte da at det kanskje ikke var noen vits i at jeg kjørte i R-gruppa, siden folk nå tydeligvis hadde begynnt å kjøre styggfort i skiltgruppa.

Jeg valgte likevel å kjøre neste pass i R-gruppa, fordi jeg ser det som veldig lærerikt å ligge og studere de raskere førerne. Faktisk er det også lettere å kjøre i denne gruppa, fordi det er sjeldnere at noen gjør noe rart her, dvs. noe uforutsett. Jeg kom ut på den andre halvdelen av banen for de andre, og ble dermed stort sett liggende for meg selv første delen av passet. Jeg la da merke til at jeg ikke kom lenger ned enn 1:11, når jeg kjørte alene. Mot slutten av passet var det en 250 racer som dro forbi på rettstrekket. Jeg kan fortsatt kjenne den søtlige duften av den vegetabilske Castrol racing oljen som river i nesa, mens jeg sitter her og skriver. Ahhhh! Sykkelen hans gikk som et uvær på sletta, men jeg la merke til at jeg kunne ta igjen litt i svingene. Racern kjørte imidlertid i depoet etter noen runder, men da merket jeg at jeg plutselig hadde fått mye mer tempo i kroppen.

Plutselig kjørte jeg et par 1:09.1 runder, som føltes mye raskere og morsommere, uten at det føltes så mye mer hasardiøst. Resten av passet la jeg meg opp i 1:10 igjen, for å prøve å trene litt mengde med mere kontroll. Det er klart - Det er ikke sånn at jeg må skrubbe ordentlig for å kjøre 1s saktere. Det er bare å slappe av litt, og gi meg selv litt ekstra sikkerhetsmargin.

Det nye fordrevet mitt fungerte bra. Jeg bruker nå samme girene som jeg brukte med det gamle drevet, i alle svingene utenom i utgangen av essene. Det gjør rett og slett at sykkelen kjennes ut som om den har blitt trimmet, fordi den går bedre på alle slettene. Hadde det ikke vært for at det var sanert i depotsvingen, tror jeg at jeg skulle fått skikkelig fart ut derfra nå. I essene bruker jeg nå 3 gir isteden for 2 gir.

Det går antagelig fortere, fordi jeg nå kan kjøre et rundere spor og får bedre flyt. Før tror jeg det var omtrent hipp som happ om jeg kjørte et rundt spor i 3 gir med dårlig drag ut av svingen, eller om jeg kuttet den midterste svingen i essene med liten fart på 2.gir. Med det lille ekstra jeg får på 3 gir i utgangen nå, tror jeg at det giret fungerer best. Jeg tror faktisk at jeg kjørte saktere i svingene denne gangen, men at jeg fikk ned tiden en del pga. bedre aks. ut av svingene.

Neste passet glemte jeg det med tider, og bestemte meg for å bare å kjøre forbi og bli forbikjørt av de andre. Dette gjør gjerne at det går litt saktere, men det er både gøy og lærerikt. Når jeg nå havnet etter han med 250 som dro en del i fra på depotstrekket forrige gang, merket jeg at jeg klarte å holde følge denne gangen, med det høyere turtallet på grunn av den nye drevingen. Jeg klarte denne gangen også å holde følge på resten av banen, selv om han kjørte litt saktere enn forrige gang.

Jeg kjørte også etter en som kjørte på en av syklene som hevder seg i Production 250 løpene. Jeg merket da at sykkelen min faktisk gikk minst like bra som denne på sletta . Triste saker. Det betyr selvfølgelig at alle de rundt 6 sekundene disse er raskere enn meg rundt banen kommer kun av føreren. Jeg hadde alltid trodd at disse løpssyklene på en eller annen måte var fikset til å går noe bedre.

En stund lå vi 4 stk. 250'er på rekke og rad - Artig. Denne dagen fikk vi vite at det neste år skal kjøres en Wobble cup, der det også vil bli premiering til de to beste på standard 250. Dette kan bli dilerisk morsomt.

Dette kan kanskje sørge for at det kan bli noen flere som kjører 250? - Ikke minst blandt de raskere førerne. Dessuten sparer jeg jo pengene til effektpotte på sykkelen.

Dette skulle bli kvelden da DoDRT fikk forbedret sin dårlige statistikk når det gjelder å velte. Fra før hadde DoDRT stått for 60% av veltene i skiltgruppene (inkl. intensivkursene).

Etter denne kvelden er vi nede i 33%. Tidligere i år er det kun 2 som har veltet i skiltgruppa på de to helårige kursene. Denne kvelden var det 4 som veltet, så kanskje var ikke min observasjon på at mange plutselig kjørte veldig mye fortere enn før, helt gal. Det ble kun plastskader på syklene, noe som man må regne som bra dersom man er ute for å teste grensene sine på slutten av sesongen.

Man må huske på at dersom disse 4 hadde latt dette få utløp på offentlig vei, kunne de fort blitt en del av årets triste statistikk over dødsfall. Og en del av de som tar i mest ute på banen i skiltgruppa er definitivt gode kandidater til den statistikken ut i fra deres psykologiske profil (slik jeg bedømmer denne når jeg ser dem kjøre). 4 potensielle dødsfall reddet sier nå jeg.

En ting som ikke var så bra, var at det var en som highsidet i slakteren, og fikk seg en kraftig hjernerystelse. Han var til og fra bevisthet, men var vistnok bevistløs da han ble kjørt fra banen i sykebil. De siste meldingen når jeg skriver dette, gikk på at han hadde kravebensbrudd, og to brudd (brist?) i skallen. Han hadde vistnok ikke klart å sette sammen ordentlige setninger før 3 dager etter velten. Det er trist at det skal gå sånn. Det viser jo også at selv om det stort sett går bra når man velter på bane, så er det grunn til å være forsiktig her også. Fyren det gjaldt var ikke en av helsesongwobblerne. Han var vistnok utsendt fra "MC-rådet" for å vurdere kurset i forhold til arbeidet med MC og sikkerhet. Det er vel vanskelig å si hvilke inntrykk han sitter igjen med etterpå - Dvs. dersom han i det hele tatt husker noe fra den kvelden.

Instruktørene virket også ganske deprimerte av det hele. Det var vistnok lenge siden noen hadde forlatt Rudskogen i sykebil. Det var også interressant å merke seg at det ikke var noen velt i R-gruppa denne kvelden.

Det kan også være nyttig å legge merke til at det faktisk var folk som både kjørte forsiktig, og ikke veltet denne kvelden. Hva man får ut av kurset blir hele tiden det man selv gjør det til.

- Morten , DoDRT#001