DoD Racing Team

-

-

 

 

Sviestad 13.-15.04.01

Av: Joar Jensen

For å ta det fra begynnelsen må vi tilbake til desember. Da solgte jeg gatesykkelen min for en latterlig lav pris så jeg kunne kjøpe meg banesykkel. CBR600 '98-modell ble innkjøpt i februar, og jeg var nå klar for å prøve den for første gang. Torsdag var avreisedag, og jeg skulle bare kjøre sykkelen 100 meter for å få den bort til bilen. Men sykkelen ville ikke starte. Batteriet var så og si dødt og startkabler fra bilen hjalp ikke i det hele tatt! Når all mekanikererfaringen er et oljeskift blir man litt deppa av sånt. Etter en telefon til Geir med bugfixing per telefon fikk jeg strøm til starteren, men sykkelen starta fortsatt ikke :-( Nye telefonsamtaler. Konklusjonen ble at pluggene var dynka i bensin nå, så de måtte tørkes. Vel, jeg trilla sykkelen inn i bilen og kjørte til Linköping for å fortsette der.

Gjennom hele Sverige snødde det, og jeg ble mer og mer sikker på at det ikke ville bli noe kjøring. Men de siste milene var det ikke lenger snø, så man kunne jo begynne å håpe. Vel framme parkerte jeg sammen med Chris, John Inge, Kjetil og Thomas som lå i campingvogn. Selv tilbrakte jeg natten i min kjære Ford Transit. Flere kuldegrader og mye vind gjorde det til en relativt kjølig opplevelse...

Fredagen kom med ganske OK vær og tørr bane. Vi som ikke hadde lisens ennå skulle ha et eget opplegg med 20 min. kjøring klokka 18 på fredag og 20 min. lørdag morgen før vi fikk kjøre sammen med resten. For min del passet det bra siden jeg måtte bruke en del tid på å få start på sykkelen. Etter mye knoting fikk vi ut pluggene og konstaterte at nye plugger var tingen. Alle butikker var stengt siden det var påske, så jeg brukte en del av dagen på å gå rundt i depotet og høre om noen hadde plugger til salgs. Begynte å gi opp håpet da Jeco-Jim tryllet fram en hel eske. Med hjelp av John Inges spesialverktøy (bl.a. en del av en gummislange) fikk vi plugger på plass og var klar til kjøring kl. 18. Det hørtes ut som den ikke gikk på alle sylindrene, men jeg måtte ut og kjøre, så det fikk jeg se på etterpå. Vi kjørte i gåsegang for å lære sporvalg. Det gikk ikke fort og godt var det, for sykkelen gikk nesten ikke i det hele tatt. Med litt bistand etterpå viste det seg at jeg hadde klart å forveksle noen pluggledninger... Med de i riktig rekkefølge gikk alt så meget bedre. Mekanikererfaringen øker raskt :-)

Lørdagen kom med kaldt, men strålende vær. Første pass med debutantene gikk skikkelig dårlig. Vi kjørte sakte, men jeg syns det gikk fort og følte meg ikke komfortabel i det hele tatt. Begynte å lure på om jeg hadde blitt gammal i løpet av vinteren. Neste pass var vi utpå sammen med resten av super-B-folket. Da kunne jeg kjøre mitt eget løp, og det gikk både fortere og med mye bedre følelse. Vel, fort og fort... Det ble målt et par rundetider i løpet av dagen, og jeg var aldri lavere enn så vidt på 1.05-tallet. Med f.eks. Kjetil nede på 57 så er det klart at det er et godt stykke fram. Men jeg kjørte hvertfall ikke ut, noe ganske mange gjorde på den kalde banen.

Etter en bedre middag på SAS-hotellet lørdagskvelden var vi klar for mer kjøring søndag. Fortsatt strålende vær, og litt mildere også. Riktignok ikke så mildt om natta: Martin må skaffe seg ny motor etter at motoren hans antagelig frøys i stykker i løpet av natta. Det gikk ikke så veldig mye fortere (1.02.9 ble målt på en runde), men jeg fikk en mye bedre følelse. Begynte også å bli bittelitt flinkere til å kjøre forbi. Der er jeg skikkelig kylling, og det nytter jo ikke hvis man vil fram her i verden. Tidligere har jeg bare kjørt med Wobble i skiltgruppa, og der er det kun lov å ta forbikjøringer på rettstrekkene. Det var en ny og ganske artig opplevelse å ha folk på alle kanter, selv om det til tider var litt vel mange som kjørte på de merkeligste måter. Vi var så mange i den pulja at det ble forbikjøringer på nesten hver eneste runde, men det var greit for meg siden jeg trenger trening på det også.

Konklusjonen ble at jeg ikke har blitt så gammel i løpet av vinteren som jeg fryktet, men det må trenes iherdig for å komme opp på et litt bedre nivå. Spesielt må jeg skjerpe meg i innbremsingene. Jeg bremser alt for tidlig. Jeg tror også jeg kan gi mye mer gass ut av svingene, men jeg stoler ikke helt på at dekka sitter. Det kommer kanskje etterhvert, ikke minst når det blir litt varmere i været.

Ganske fornøyd med helga var det så bare å pakke og kjøre hjemover. Pizzastopp på den kjente og kjære Colosso i Karlskoga, og stupte i seng nærmere 3 om natta. Nå er det debutantkurs om 2 uker, og så er sesongen ordentlig igang. Dette ga mersmak, men det visste jeg jo på forhånd :-)