DoD Racing Team

-

-

 

 

Vålerbanen 19.06.99

Av: Thomas Lundquist

Vålerbanen, Jecos "sikkerhetskurs".

Endelig skulle jeg få sjansen til å prøve ut Vålerbanen. Det var iaffelall håpet mitt, selv om jeg ikke hadde handla sykkel hos Jeco og derfor ikke hadde invitasjon, noe det så ut som om alle andre hadde.

Men, jeg fikk meldt meg på og satt som et tent lys under teorien. Jeco hadde hostet opp et par veldig dyktige RR-førere som instruktører og noe som så ut som en god plan.

Etterhvert skulle det vise seg å være litt mere armer og bein enn jeg hadde håpet på.

Vi skulle starte med de obligatorieske øvelsene, bremsing og kjegler. Oppdelt i tre grupper dro vi ut på banen med regnskyer over oss. Bremsing var det første jeg skulle gjøre. Rundt 50 og stoppe fortest mulig. Jeg syntes Jim hadde sagt at man skulle ha strake armer men slo det fra meg, det er jo galskap.

Jim satte opp kjeglene, snakket litt og så så vi egentlig ikke så mye mer til ham. En Terje endte opp med å ta på seg instruktørrollen og prøvde så godt han kunne.

De som ikke har bdrevet slikt en del før fikk vel lært noe nytt, jeg ble litt mere skeptisk da jeg fikk kjeft for en del av det jeg gjorde. Greit nok, jeg veit jeg ikke er flink til å se langt nok frem og er ofte litt for stiv i armene. Det jeg fikk klage på var derimot at jeg ikke var hard nok i starten av bremsingen.

Jeg vil ikke hugge i fullt anker og få låsing med en gang, gaflene blir urolige av slikt. Men, siden jeg hadde relativt lange strekninger (hensikten min var å konsentrere meg mye om armer og blikk, så fikk resten komme etterthvert) fikk jeg høre det av Terje.

Vel, det gjorde meg litt skeptisk men for ham så det kanskje annerledes ut enn oppå sykkelen, jeg trente jo på andre ting også. Låsing av forhjulet er aldri noe man skal prøve å få til, det er ikke lurt.

Unnamanøverøvelsen var OK. Her var ei heller noen instruktør men terje tok igjen på seg litt og det helt greit.

Kjeglene var likeså, ingen som fulgte noe særlig med men det var jo trening og de fleste så ut tilå få det til uten for mye behov for instruksjon.

Og regnet kom og gikk, i ett sett.

Så var det banekjøring. Oppdelt i tre grupper, en for de som hadde kjørt på bane før, en for de som hadde kjørt litt og en for de som aldri hadde gjort slikt. Jeg valgte den raskeste gruppa da jeg regnet med at det ville være den minste og da det er bedre å bli forbikjørt i ny & ne enn å ligge bak noen mens man venter på å komme seg forbi.

Forbikjøringer skulle kun foregå på rettstrekker. Jeg forsøkte å få dem til å ha et par andre småregler som at man kanskje skal slippe forbi de som ligger bak hvis de vil forbi istedenfor å halse seg bortover rettstrekkene i full fart. Få så ut til å høre etter.

Vi var først ute etter å ha hatt et pass hvor alle gruppene var ute med instruktør som tok oss rundt banen. Dette fungerte egentlig ganske så bra.

Nytt pass og gruppa mi var aleine med en instruktør. Han kjørte noen runder med oss på slep før vi fikk slippe oss løs.

Blandet inn i det hele var en del folk med baneracere.

Det hele gikk fort, ofte veldig fort men folk var siviliserte og kjørte kun forbi på rettstrekkene. Og man slapp hverandre forbi, dvs, jeg gjorde det iaffall, vakke mange jeg tok igjen for å si det slik. Ikke dette passet.

Neste gjeng var de som hadde litt erfaring. Jeg sto og så på inngangen til en skjkane ved depoet og der var det helt sinnsykt. Disse RR-folka hadde dratt ut på banen igjen og raste som gale rundt de andre. Forbikjøringene så ut til å bli gjort over alt, innbremsingene inn til sjikanen var mye brukt.

En del av gatesykkelfolket fikk visst også horn i panna, de ble nok hisset opp av RRene. Helt vanvittig så det ut det ute. Rein galskap var et uttrykk som ble brukt.

Nybegynnerene slapp unna RR-førerne men var tildels forskjellige innbyrdes og det gikk av og til litt fort for seg der også. Noen hadde visst ikke helt fundert på hvilken gruppe de skulle være i.

Det regnet etterhvert mer og mer så man fikk noen runder på våt bane. Rundt fire var det så få som ville kjøre at hvem som ville kunne kjøre når de følte for det. Jeg var utpå en del og hadde det egentlig ganske så gøy.

Før den berømmelige sjikanen ble jeg forbikjørt av en CBR600 i en rasende fart og jeg slapp ham forbi. Han ga flatt jern bortover mot storsvingen og der la han seg helt til høyre og tok det verste sporet jeg noensinne har sett. Jeg tok ham igjen med en gang. Jeg hadde rett da jeg tenkte at han kom til å gi flatt jern bortlangstekket og lot ham gjøre det.

Jeg tok ham igjen så fort det kom noen svinger. Nå regnet det en del og banen var våt. Da jeg havna bak ham i Leirasvingen for andre gang og jeg nesten holdt på å torpedere ham siden han kjørte så sakte i svingene tenkte jeg jeg skulle ta ham på innersvingen i høyren etter Leira. Da gjorde jeg noe jeg ikke skal gjøre igjen, jeg gira ned. I sving.

Jeg kom meg ikke forbi ham, det glapp. Men, jeg holdt meg på sykkelen og lå med en gang rett bak ham igjen. Neste plan var utgangen av sjikanen. Som sagt, så gjort. Han tar den helt på trynet og jeg har milevis klaring på ham ut av svingen.

Dermed begynner fyren å prøve å få forhjulet opp. og det før svingen var helt ferdig, ergo han skjener rett i veien for meg. Tror han forsto jeg ville forbi da jeg kom på siden av ham i en høyere fart.

Det var relativt god klaring men jeg likte ikke situasjonen. En av de tingene man fikk klarest beskjed om før kjøringa var "ikke bytt spor uten videre".

Det var ikke alle som hørte på.

Jeg hadde et glipp til, i Leirasvingen, det var vått og jeg sladdet. Da tok jeg meg en runde til før jeg dro tilbake til Budeietreffet.

Konklusjonen er vel at Jecofolket skulle passet mye mere på og prøvd å holde en viss disiplin og iallefall holde disse RR-trynene unna alle andre grupper enn den raskeste som tross alt var for de som hadde baneerfaring fra før. Dette er det viktigste ankepunktet jeg har.

Og instruktørene burde vært mye mere synlige.